Thursday 26 October 2017

Forex Trading Itu Halal


Halal atau haram kah Forex itu Apa detu Forex Foreign Exchange (Forex) Atau dikenal sebagai valuta asing (valas) Merupakan salah satu pilihan investasi yang berkembang i Indonesia saat ini. Forex Trading Adalah Transaksi Perdagangan Nilai Tukar mata uang asing di pasar uang internasional. yg tidak mengerti forex secara detalj ato hanya mencoba-coba bisa kemungkinan besar mengatakan forex adalah judi. Håper du har det, du vil ikke gå glipp av det, men du vil ikke ha det, men du vil ikke ha det, men du vil bare ha det for deg. apa yg membedakan jual beli saham di bank ato pada BEI dgn forex, salah satunya adalah tempat transaksi. klo forex adalah judi, berarti silakan tutup saja Bei beserta saham penggerak ekonomi yg ada i Indonesia. Bagi anda yg mengatakan HARAM, ada 2 kemungkinan: 1. Anda tidak mengerti dalam berinvestasiberbisnis dan mentransaksikannya. 2. Anda tidak mempunyai MODALUANG Du har ikke tilgang til å starte et nytt emne her. Silahkan mempelajari dan MENCOBA, Bagi anda yang mengatakan Halal ,, 1. Transaksjonen har gjort det til tebak-tebakan karena transaksinya didasari dengan analisa teknical dan fundamental 2. Pelakunya sebagai penjual dan pembeli (pedagang) 3. Ada perjanjian di awal transaksi dengan menandatangani aggreement FATWA MUI TENTANG PERDAGANGAN VALAS Fatwa Dewan Syari8217ah National Majelis Ulama Indonesia no: 28DSN-MUIIII2002, tentang Jual Beli Mata Uang (Al-Sharf). 8226 8220Firman Allah, QS. Al-Baqarah2: 275: 82208230Den Allah har et stort antall mennesker, men det er ikke et problem for deg. 828 828 8220Hadis nabi al-Baihaqi enn Ibnu Majah av Abu Sa8217id al-Khudri. Rasulullah SAW bersabda, 8216Sesungguhnya jual beli itu hanya boleh dilakukan atas darar kerelaan (antara kedua belah pihak) 8217 (HR. Al-Baihaqi enn Ibnu Majah, enn dinilai shahih oleh Ibnu Hibban). 8226 8220Hadis Nabi Riwayat Muslim, Abu Daud, Tirmidzi, Nasa8217i, dan Ibn Majah, den Muslimske muslimen fra 8216Ubadah bin Shamit, Nabi s. a.w bersabda: 8220 (Juallah) er den eneste av dem, perak dengan perak, gandum dengan gandum. sya8217ir dengan sya8217ir, kurma dengan kurma, dan garam dengan garam (denga syarat harus) samme enn sejener secara tunai. Jika jenisnya berbeda, juallah sekehendakmu jika dilakukan sekara tunai.8221 8226 8220Hadis Nabi riwayat Muslim, Tirmidzi, Nasa8217i, Abu Daud, Ibnu Majah, enn Ahmad, fra Umar bin Khattab, Nabi så bersabda: 8220 (Jual-beli) emas dengan perak adalah riba kecuali (dilakukan) secara tunai.8221 8226 8220Hadis Nabi riwayat Muslim fra Abu Sa8217id al-Khudri. Nabi sa bersabda: Janganlah kamu menjual emas den samme mannen som han (nilainya) enn janganlah menambahkan sebagian atas sebagian yang lain janganlah menyual perak dengan perak kecuali sama (nilainya) enn janganlah menambahkan sebagaian atas sebagian yang lain enn janganlah menjual emas enn perak tersebut yang tidak tunai dengan yang tunai. 8226 8220Hadis Nabi riwayat Muslim fra Bara8217 bin 8216Azib dan Zaid bin A rqam. Rasulullah så melarang menjual perak dengan emas secara piutang (tidak tunai). 8226 8220Hadis Nabi riwayat Tirmidzi av Amr bin Auf. Perjanjian dapat dilakukan di antara kaum muslimin, kecuali perjanjian yang mengharamkan yang halal atau menghalalkan yang haram dan kaum muslimin terikat dengan syarat-syarat merka kecuali syarat yang mengharamkan yang halal atau menghalan yang haram.8221 MENIMBANG: 1. Bahwa dalam sejumlah kegiatan memumuhi berbagai keperluan, seringkali diperlukan transaksi jual-beli mata uang (al-sharf), baik antar mata uang sejenis maupun antar mata uang beraninan jenis. 2. Bahwa dalam 8216urf tijari (tradisi perdagangan) transaksjon jual beli mata uang dikenal beberapa bentuk transaksi yang status hukumnya dalam pandang ajaran Islam berbeda antara satu bentuk dengan bentuk lain. 3. Bahwa agar kegiatan transaksi tersebut dilakukan sesuai dengan ajaran Islam, DSN memandang perlu menetapkan fatwa tentang al-Sharf untuk dijadikan pedoman MEMPERHATIKAN: 1. Surat av pimpinah Unit Usaha Syariah Bank BNI-nr. UUS2878 2. Pendapat Peserta Rapat Pleno Dewan Syari8217ah Nasjonal Pada Hari Kamis, Tanggal 14 Muharram 1423H 28 Maret 2002. MEMUTUSKAN Dewan Syari8217ah Nasjonal Menetapkan. FATWA TENTANG JUAL BELI MATA UANG (AL-SHARF). Pertama. Ketentuan Umum Transaksi jual beli mata uang pada prinsipnya boleh dengan ketentuan sebagai berikut: 1. Tidlig untuk spekulasi (untung-untungan). 2. Ada kebutuhan transaksjoner atau untuk berjaga-jaga (simpanan). 3. Apabila transaksi dilakukan terhadap mata uang sejenis maka nilainya harus sama enn secara tunai (at-taqabudh). 4. Apabila berlainan jenis maka harus dilakukan dengan nilai tukar (kurs) og ber deg om å ha transaksjoner enn andre. Kedua. Jenis-jenis transaksi Valuta Asing 1. Transaksi SPOT, yaitu transaksi Pembelian dan penjualan valuta asing untuk penyerahan sa det (over the counter) Atau penyelesaiannya paling lambat dalam jangka waktu dua hari. Hukumnya adalah boleh, karena dianggap tunai, sedangkan waktu hara dianggap sebagai prosess penyesesaian yang tidak bisa dihindari enn merupakan transaksi internasional. 2. Transaksi FORWARD. yaitu transaksi pem belian dan penjualan valas yang nilainya ditetapkan pada saat sekarang dan diberlakukan untuk waktu yang akan datang, antara 221524 jam sampai dengan satu tahun. Hukumnya adalah haram, har hatt en gang i ånden, og har hatt en god dommer og en dommer, da han har hatt en hukommelse, han har hatt en hukommelse, han har hatt en hukommelse, men han har aldri hatt det samme. Han har ikke hatt noe som helst, og han ble fortalt at han ikke var enig i noe annet enn ham. hajah). 3. Transaksjon SWAP yaitu suatu kontrak pembelian atau penjualan valas dengan harga spot yang dikombinasikan dengan pembelian antara penjualan valas yang sama dengan harga fremover. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). 4. Transaksjon OPTION yaitu kontrakt ubetjent memperoleh hak dalam rangka membeli atak hak untuk menjual yang tidak harus dilakukan atas sejumlah unit valuta asing på Harga enn jangka waktu atau tanggal akhir tertentu. Hukumnya haram, karena mengandung unusru maisir (spekulasi). Ketiga. Fatwa ini berlaku sejak tanggal ditetapkan, dengan ketentuan jika di kemudian hari ternyata terdapat kekeliruan, akan diubah enn disempurnakan sebagaimana mestinya. Ditetapkan di. Jakarta Tanggal. 14 Muharram 1423 H 28 Maret 2002 M DEWAN SYARI8217AH NATIONAL MAJELIS ULAMA INDONESIA Saya memang baru sa mempelajari tentang dunia investasi melalui saham, indekser, forex, dan istilah2 lainnya yang sejenis. Tapi dengan sedikit membuka diri saja kita somua semestinya tahu, bahwa apapun sikap dan pandangan kita terhadap investasi indeksforex dan kawan2, enn meski kita tidak ikutan terjun di dalamnya, baik sedikit atau banyak prosess transaksi yang ada dalamnya bisa mempengaruhi pergerakan mata uang, pergerakan komoditas , enn devisa negara kita. Artinya trading indeksforex akan tetap berjalan dan bisa er en blanding av perekonomian negara kita dengan cara khas-nye sendiri. Kalo menurut saya (menurut saya loh.), Baiknya kita bagi2 tugas ajah. Buat yang pro silahkan teruskan handel indeksforeknya dengan lebih serius dan profesional. så buat yang kontra. pilihan ada di tangan anda, 72210. Regulering av handel i valutaer Jeg vil gjerne vite om investeringer i Curreny (Forex Market). Som nå i dag er det veldig vanlig at folk investerer i euro for å tjene penger. En megler fortsetter å ringe meg til å investere USD i Euro. Er handel med valuta halal. Publisert dato: 2005-07-08 Lov være til Allah. Handel i valutaer er tillatt så lenge utvekslingen foregår i samme møte som kontrakten er inngått. Det er lov å selge euro for dollar så lenge utvekslingen foregår i samme møte som kontrakten er inngått. Men når avtalen handler om samme type valuta, som å selge en dollar for to dollar, er det ikke tillatt fordi det er en type riba. I så fall skal de være likeverdige, og utvekslingen må finne sted i samme møte som kontrakten dersom utvekslingen gjelder en type valuta. Beviset for det er rapporten som ble fortalt av Ubaadah ibn al-Saamit (kan Allah være fornøyd med ham) som sa: Allahs sendebud (Allahs fred og velsignelser) sa: Gull for gull, sølv til sølv, hvete for hvete, bygg for bygg, datoer for datoer, salt for salt, like for lignende, samme for samme, hånd for hånd. Hvis typene er forskjellige, selger du likevel, så lenge det er hånd i hånd. Fortegnet av muslimsk, 1587. Det står i Majmoo Fataawa Ibn Baaz (19171-174): Det handler om valuta, kjøp og salg, men det er underlagt betingelsen om at utvekslingen blir hånd i hånd hvis valutaene er annerledes. Hvis en person selger libysk valuta til amerikansk eller egyptisk eller hvilken valuta som helst som hånden er, er det ikke noe galt med det, for eksempel hvis han kjøper dollar for Libysk valutahånd til hånd, bytter den i en sittende, eller han kjøper egyptisk eller engelsk valuta etc for den libyske eller hva valutaen hånden for hånden, er det ingenting galt med det. Men hvis det er en forsinkelse, er det ikke tillatt, og hvis bytte ikke er gjort i samme samling, er det ikke tillatt, fordi det i så fall anses som en slags ribabasert transaksjon. Så byttet må finne sted i samme sittende, hånd i hånd, hvis valutaene er forskjellige. Men hvis de er av samme type, må to betingelser være oppfylt: de skal være like store og utvekslingen skal finne sted i samme sittende, fordi profeten (Allahs fred og velsignelser er sagt) sa: Gull for gull , sølv til sølv Regjeringen om valuta er som nevnt ovenfor hvis de er forskjellige, så det er tillatt at de utvekslede beløpene er forskjellige, så lenge utvekslingen foregår i samme møte. Hvis de er av samme type, for eksempel dollar for dollar eller dinarer til dinarer, må byttet foregå i samme sittende, og de skal være av samme verdi. Og Allah er kilden til styrke. Avslutte sitat. Hukum Trading Forex Menyut MUI Halal Aksje Haram Hukum Trading Forex Menyut MUI Halal Akkurat nå Haram Mengte Banyaknya Aksjemarked Aksjehandel Forex MenurutIslam (Meski Sudah Banyak Dyupas) Meld deg til å publisere en artikkel av Gainscope Tentang FATWA MUI TENTANG TRADING FOREX. Du er herlig, og du er glad for at du kommer til å føle deg som hjemme. MUI er en av de mest populære valgmulighetene for handel med Forex Trading. Keputusan berpulang pada dan ada di tangan Anda. Selamat membaca. Fatwa MUI Tentang Jual Beli Mata Uang (AL-SHARF) Du har besøkt denne siden av handelen i Indonesia: 1. Trading Trading Forex Haram 2. Trading Trading Forex Halal 3. Trading Trading Forex Trading Forex Trading Forex Trading 4. Apakah SWAP Itu Mari Kita bahas dengan article yang pertama: Forex Dalam Hukum Islam Dalam bukunya Prof. drs. Masjfuk Zuhdi yang berjudul MASAIL FIQHIYAH Kapita Selecta Hukum Islam, diperoleh bahwa Forex (Perdagangan Valas) diperbolehkan dalam hukum islam. Perdagangan valuta asing timbul karena adanya per dagangan barang-barang kebutuhankomoditi antar negara yang bersifat internasional. Perdagangan (Ekspor-Impor) er en uavhengig manger-masing negara mempunyai ketentuan sendiri enn berbeda satu samme lainnya sesuai dengan penawaran enn permintaan diantara negara-negara tersebut sehingga timbul PERBANDINGAN NILAI MATA UANG antar negara. Perbandingan nilai mata uang antar negara terkumpul dalam suatu BURSA atau PASAR gir deg en internasjonal utfordring som gir deg mulighet til å behandle deg selv. Nilai mata uang suatu negara dengan negara lainnya ini berubah (berfluktuasi) setiap saat sesuai volum permintaan dan penawarannya. Adanya er en av de mest innbydende i verden, men har en god handel. Yang sekara nyata hanyalah tukar-menukar matuang yang berbeda nilai. HUKUM ISLAM Dalam TRANSAKSI VALAS 1. Ada Ijab-Qobul. --- gt Ada perjanjian untuk medlemi men menerima Penjual menyerahkan barang dan pembeli membayar tunai. Ijab-Qobulnya dilakukan dengan lisan, tulisan dan utusan. Pembeli enn penjual mempunyai wewenang penuh melaksanakan dan melakukan tindakantindakan hukum (dewasa dan berpikiran sehat) 2. Meld deg på denne siden med en gang: Suci barangnya (bukan najis) Dapat dimanfaatkan Dapat diserahterimakan Jelas barang dan harganya Dijual (dibeli) oleh pemiliknya sendiri atau kuasanya atas izin pemiliknya Barang sudah berada ditangannya jika barangnya diperoleh dengan imbalan. Perlu ditambahkan pendapat Muhammad Isa, bahwa jual beli sau det var diperbolehkan dalam agama. Jangan kamu membeli ikan dalam air, karena sesungguhnya jual beli yang demikian itu mengandung penipuan. (Hadis Ahmad bin Hambal enn Al Baihaqi fra Ibnu Masud) Jual Beli Barang, og du har tid til å transaksjonen din diperbolehkan dengan har hatt det hele tiden. Kemudian Jika Barang sesuai dengan keterangan penjual, maka sahlah jual belinya. Tetapi jika tidak sesuai maka pembeli mempunyai hak khiyar, artinya boleh meneruska atau membatalkan jual belinya. Hal ii sesuai dengan hadis Nabi riwayat Al Daraquthni fra Abu Hurairah: 8220Barang siapa yang membeli sesuatu ia tidak melihatnya, maka ia berhak khiyar jika ia telah melihatnya. Jual beli har tanam yang masih terpendam, seperti ketela, kentang, bawang dan sebagainya juga diperbolehkan, asal diberi contohnya, karena akan mengalami kesulitan atau kerugian jika harus mengeluarkan semua haril tanaman yang terpendam untuk dijual. Hal ii sesuai dengan kaidah hukum Islam: 8220Kesulitan det menarik kemudahan.8221 Demikian juga jual beli barang-barang yang telah terbungkustertutup, seperati makanan kalengan, LPG, dan sebagainya, asalkam diberi label yang meaningangkan isinya. Vide Sabiq, op. cit. hal. 135. Mengenai tekst er en del av Islam, men i tillegg til Al Suyuthi, Al Ashbah og Nadzair, Mesir, Mustafa Muhammad, 1936 hal. 55. JUAL BELIMS VALUTA AS DAN SAHAM Yang dimaksud dengan valuta soming adalah mata uang luar negeri seperi dolar Amerika, poundsterling Inggris, ringgit Malaysia enn sebagainya. Apabila antara negara terjadi perdagangan internasjonal maka tiap negara membutuhkan valuta asing untuk alat bayar luar negeri yang dalam dunia perdagangan disebut devisa. Misalnya eksportir Indonesia har en minner om at det har vært et eksporisjonsproblem, og det er Indonesia som er en del av Indonesia. Dengan demikian akan timbul penawaran enn perminataan di bursa valuta asing. setiap negara berwenang penuh menetapkan kurs uangnya masing-masing (kurs adalah perbandingan nilai uangnya terhadap mata uang asing) misalnya 1 dolar Amerika Rp. 12,000. Namun kurs er en av de mest populære nilai-tukar-selskapene i verden, og har en tendens til å være negativ for masing-masing. Pencitata-kursen er så god som transaksjonelle valutaer som valutaer i Bursa Valuta Asing (AWJ Tupanno, et al. Økonomi enn Koperasi, Jakarta, Depdikbud 1982, hal 76-77) FATWA MUI TENTANG PERDAGANGAN VALAS Fatwa Dewan Syariah National Majelis Ulama Indonesia No: 28DSN-MUIIII2002 tentang Jual Beli Mata Uang (Al-Sharf) a. Bahwa dalam sejumlah kegiatan untuk memenuhi berbagai keperluan, seringkali diperlukan transaksi jual-beli mata uang (al-sharf), baik antar mata uang sejenis maupun antar mata uang beraninan jenis. b. Bahwa dalam urf tijari (tradisi perdagangan) transaksjon jual beli mata uang dikenal beberapa bentuk transaksi yang status hukumnya dalam pandangan ajaran Islam berbeda antara satu bentuk dengan bentuk lain. c. Bahwa Agar Kegiatan Transaksi Tersebut dilakukan sesuai dengan ajaran Islam, DSN memandang perlu menetapkan fatwa tentang al-Sharf untuk dijadikan pedoman. 1. Firman Allah, QS. Al-Baqarah2: 275:. Dan Allah er en stor gruppe, og du er en stor gruppe. 2. Hadis nabi riwayat al-Baihaqi enn Ibnu Majah av Abu Said al-Khudri: Rasulullah SAW bersabda, Sesungguhnya, har sagt at de har en dårlig utfordring på grunn av at de ikke har hatt det samme. (HR.) Enn Ibnu Majah, så du kan ha det Ibnu Hibban). 3. Hadis Nabi Riwayat Muslim, Abu Daud, Tirmidzi, Nasai, dan Ibn Majah, den muslimske muslimen fra Ubadah bin Shamit, Nabi så bersabda: (Juallah) er den som er, perak dengan perak, gandum dengan gandum, syair dengan syair, kurma dengan kurma, dan garam dengan garam (denga syarat harus) samme enn sejenis secara tunai. Jika jenisnya berbeda, juallah sekehendakmu jika dilakukan sekara tunai .. 4. Hadis Nabi riwayat Muslim, Tirmidzi, Nasai, Abu Daud, Ibnu Majah, enn Ahmad, fra Umar bin Khattab, Nabi så bersabda: (Jual-beli) emas dengan perak adalah riba kecuali (dilakukan) secara tunai. 5. Hadis Nabi riwayat Muslim fra Abu Said al-Khudri, Nabi så bersabda: Janganlah kamu menjual emas den samme mannen som han (nilainya) enn hamnen i sebagian atas sebagian yang lain janganlah menyual perak dengan perak kecuali sama (nilainya) enn janganlah menambahkan sebagaian Ata sebagian yang lain dan janganlah menjual emas enn perak tersebut yang tidak tunai dengan yang tunai. 6. Hadis Nabi riwayat Muslim av Bara bin Azib enn Zaid bin Arqam. Rasulullah så melarang menjual perak dengan emas secara piutang (tidak tunai). 7. Hadis Nabi riwayat Tirmidzi fra Amr bin Auf: Perjanjian har spilt ut et annet sted i muslimen, og er ikke så langt fra ham, og han har aldri hatt noe som helst, men det er en muslimsk terikat som har en syarat-syarat, og han har en god følelse av at han ikke har noe å gjøre med ham. 8. Ijma. Ulama sepakat (ijma) bahwa akad al-sharf disyariatkan dengan syarat-syarat tertentu 1. Surat av pimpinah Unit Usaha Syariah Bank BNI-nr. UUS2878 2. Pendapat peserta Rapat Pleno Dewan Syariah National Pada Hari Kamis, tanggal 14 Muharram 1423H 28 Maret 2002. Dewan Syariah National Menetapkan. FATWA TENTANG JUAL BELI MATA UANG (AL-SHARF). Pertama. Ketentuan Umum Transaksi jual beli mata uang pada prinsipnya boleh dengan ketentuan sebagai berikut: 1. Tidlig untuk spekulasi (untung-untungan). 2. Ada kebutuhan transaksi atau untuk berjaga-jaga (simpanan). 3. Apabila transaksi dilakukan terhadap mata uang sejenis maka nilainya harus sama enn secara tunai (at-taqabudh). 4. Apabila berlainan jenis maka harus dilakukan dengan nilai tukar (kurs) og ber deg om å ha transaksjoner enn andre. Kedua. Jenis-jenis transaksi Valuta Asing 1. Transaksi SPOT, yaitu transaksi Pembelian dan penjualan valuta asing untuk penyerahan sa det (over the counter) Atau penyelesaiannya paling lambat dalam jangka waktu dua hari. Hukumnya adalah boleh, karena dianggap tunai, sedangkan waktu hara dianggap sebagai prosess penyesesaian yang tidak bisa dihindari enn merupakan transaksi internasional. 2. Transaksi FORWARD, yaitu transaksi pembelian dan penjualan valas yang nilainya ditetapkan pada saat sekarang dan diberlakukan untuk waktu yang akan datang, antara 2x24 jam sampai dengan satu tahun. Hukumnya adalah haram, har hatt og har vært med i åndsverkene, og har ikke hatt noe bedre enn dem som har hatt en dårligere hukommelse. Han har ikke hatt noe som helst, men han har ikke noe å si om det. Han er ikke enig med deg, og du er enig i at du ikke er enig med deg. hajah) 3. Transaksi SWAP yaitu suatu kontrakt pembelian atau penjualan valas dengan harga spot yang dikombinasikan dengan pembelian antara penjualan valas yang sama dengan harga fremover. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). 4. Transaksjon OPTION yaitu kontrakt ubetjent memperoleh hak dalam rangka membeli atak hak untuk menjual yang tidak harus dilakukan atas sejumlah unit valuta asing på Harga enn jangka waktu atau tanggal akhir tertentu. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). Ketiga. Fatwa ini berlaku sejak tanggal ditetapkan, dengan ketentuan jika di kemudian hari ternyata terdapat kekeliruan, akan diubah enn disempurnakan sebagaimana mestinya. Ditetapkan di. Jakarta Tanggal. 14 Muharram 1423 H 28 Maret 2002 M DEWAN SYARIAH NATIONAL - MAJELIS ULAMA INDONESIA Tulisan lain yang menguatkan adalah sebagaimana ditulis oohhhhhhhhhhhhhhhhhhhh 1. Grunnleggende utvekslingskontrakter Det er en generell enighet blant islamske jurister om at valutaer i forskjellige land kan utveksles på en spot med en forskjell som er forskjellig fra enhet, da valutaer fra forskjellige land er forskjellige enheter med forskjellige verdier eller egenverdier , og kjøpekraft. Det ser også ut til å være en generell avtale blant et flertall av lærde om at valutaveksling i fremtiden ikke er tillatt, det vil si når rettighetene og forpliktelsene til begge parter er knyttet til en fremtidig dato. Det er imidlertid betydelig meningsforskjell blant jurister når rettighetene til en av partene, som er samme som motpartens plikt, blir utsatt til en fremtidig dato. For å utarbeide, la oss vurdere eksemplet på to personer A og B som tilhører to forskjellige land, henholdsvis India og USA. A har tenkt å selge indiske rupees og kjøpe amerikanske dollar. Den omvendte gjelder for B. Rupee-dollarkursen avtalt er 1:20 og transaksjonen innebærer kjøp og salg av 50. Den første situasjonen er at A gjør en spotbetaling på Rs1000 til B og aksepterer betaling av 50 fra B . Transaksjonen avgjøres på en punkt fra begge sider. Slike transaksjoner er gyldige og islamsk tillatt. Det er ikke to meninger om det samme. Den andre muligheten er at oppgjør av transaksjonen fra begge ender blir utsatt til en fremtidig dato, si etter seks måneder fra nå. Dette innebærer at både A og B vil foreta og akseptere betaling av Rs1000 eller 50, etter hvert som det kan være, etter seks måneder. Den overordnede oppfatningen er at en slik kontrakt ikke er islamisk tillatt. En minoritetsvisning anser det tillatt. Det tredje scenariet er at transaksjonen kun delvis avgjøres fra den ene enden. For eksempel gjør A en betaling på Rs1000 nå til B i stedet for et løfte fra B om å betale 50 til ham etter seks måneder. Alternativt aksepterer A 50 nå fra B og lover å betale Rs1000 etter seks måneder. Det er diametralt motsatte syn på tillatelsen av slike kontrakter som beløper seg til bai-salam i valutaer. Formålet med dette papiret er å presentere en omfattende analyse av ulike argumenter til støtte for og mot lovligheten av disse grunnleggende kontrakter som involverer valutaer. Den første kontraktsformen som involverer utveksling av motverdier på stedet, er utenfor enhver form for kontrovers. Tillatelse eller annet av den andre type kontrakt hvor levering av en av motverdiene er utsatt til en fremtidig dato, diskuteres generelt innenfor rammen av riba-forbud. Vi diskuterer derfor denne kontrakten i detalj i avsnitt 2 som omhandler spørsmålet om forbud mot riba. Tillatelse til den tredje kontraktsformen hvor levering av begge motverdiene er utsatt, diskuteres generelt innenfor rammen av å redusere risiko og usikkerhet eller gharar involvert i slike kontrakter. Dette er derfor det sentrale temaet i avsnitt 3 som omhandler spørsmålet om gharar. Seksjon 4 forsøker et helhetlig syn på sharia relaterer problemstillinger og også den økonomiske betydningen av de grunnleggende former for kontrahering i valutamarkedet. 2. Utstedelsen av Riba Forbud Divergensen av synspunkter1 om tillatelse eller på annen måte av valutakontrakter i valutaer kan primært spores til spørsmålet om riba-forbud. Behovet for å eliminere riba i alle former for valutakontrakter er av største betydning. Riba i sin sharia-kontekst er generelt definert2 som en ulovlig gevinst som er oppnådd av den kvantitative ulikheten til motverdiene i enhver transaksjon som har til hensikt å påvirke utvekslingen av to eller flere arter (anwa), som tilhører samme slekt (jins) og styres av Den samme effektive årsaken (illa). Riba er vanligvis klassifisert i riba al-fadl (overskudd) og riba al-nasia (deferment) som angir en ulovlig fordel ved henholdsvis overskytende eller utsatt. Forbud mot det førstnevnte oppnås ved at bestemmelsen om at utvekslingen mellom objektene er enhet og ingen gevinst er tillatt for begge parter. Den sistnevnte typen riba er forbudt ved å unnlate utsatt oppgjør og sikre at transaksjonen avgjøres på stedet av begge parter. En annen form for riba kalles riba al-jahiliyya eller pre-islamsk riba som overflater når långiveren spør låntakeren på forfallstidspunktet dersom den sistnevnte ville betale opp gjelden eller øke det samme. Økning er ledsaget av å belaste renter på beløpet som er opprinnelig lånt. Forbudet mot riba i veksling av valutaer tilhørende forskjellige land krever en analogitetsprosess (qiyas). Og i en slik øvelse som involverer analogi (qiyas), spiller en effektiv sak (illa) en ekstremt viktig rolle. Det er en felles effektiv årsak (illa), som forbinder objektet med analogien med motivet, under utøvelse av analog begrunnelse. Egnet effektiv årsak (illa) i tilfelle av utvekslingskontrakter har blitt definert forskjellig av hovedskolene i Fiqh. Denne forskjellen gjenspeiles i den analoge begrunnelsen for papirvalutaer som tilhører forskjellige land. Et spørsmål av betydelig betydning i prosessen med analog begrunnelse vedrører sammenligningen mellom papirvalutaer med gull og sølv. I de tidlige dagene av islam utførte gull og sølv alle funksjonene i penger (thaman). Valutaene var laget av gull og sølv med en kjent egenverdi (kvantum gull eller sølv som er inkludert i dem). Slike valutaer er beskrevet som thaman haqiqi eller naqdain i Fiqh-litteraturen. Disse var universelt akseptable som hovedformidler for utveksling, og utgjorde en stor del av transaksjonene. Mange andre varer, som for eksempel ulike uferdige metaller, fungerte også som bytte, men med begrenset akseptabelhet. Disse beskrives som feil i Fiqh-litteraturen. Disse er også kjent som thaman istalahi på grunn av at deres aksepterbarhet ikke stammer fra deres egentlige verdi, men på grunn av status som samfunnet har gitt i en bestemt tidsperiode. Ovennevnte to former for valutaer er blitt behandlet svært forskjellig av tidlige islamske jurister fra standpunktet om tillatelse av kontrakter som involverer dem. Problemet som må løses, er om nåværende alderspapirvalutaer faller under den tidligere kategorien eller sistnevnte. En oppfatning er at disse bør behandles på nivå med thaman haqiqi eller gull og sølv, da disse tjener som hovedmiddel for utveksling og regningsenhet som sistnevnte. Derfor bør alle de sharia-relaterte normer og pålegg som gjelder for thaman haqiqi, også gjelde for papirvaluta. Utveksling av thaman haqiqi er kjent som bai-sarf, og transaksjonene i papirvalutaer bør derfor reguleres av sharia-regler som er relevante for bai-sarf. Den motsatte oppfatningen hevder at papirvalutaer bør behandles på samme måte som falske eller thaman istalahi på grunn av at deres pålydende verdi er forskjellig fra deres eget verdier. Deres aksepterbarhet stammer fra deres juridiske status innen hjemlandet eller global økonomisk betydning (som for eksempel amerikanske dollar). 2.1. En syntese av alternative synspunkter 2.1.1. Analogisk begrunnelse (Qiyas) for Riba Forbud Forbudet mot riba er basert på den tradisjonen som den hellige profeten sa: Salg gull til gull, sølv til sølv, hvete for hvete, bygg for byg, dato for dato, salt for salt, i samme mengder på stedet og når varene er forskjellige, selg det som passer deg, men på stedet. Forbudet mot riba gjelder således hovedsakelig de to edle metaller (gull og sølv) og fire andre varer (hvete, bygg, datoer og salt). Det gjelder også analogt (qiyas) til alle arter som styres av samme effektive årsak (illa) eller som tilhører en av slektene til de seks gjenstandene som er nevnt i tradisjonen. Det er imidlertid ingen generell avtale mellom de ulike skolene i Fiqh og til og med forskere som tilhører samme skole om definisjon og identifisering av effektiv årsak (illa) av riba. For Hanafis har effektiv årsak (illa) av riba to dimensjoner: de utvekslede artiklene tilhører samme slekt (jins) disse har vekt (wazan) eller målbarhet (kiliyya). Hvis det i en gitt utveksling er begge elementene med effektiv årsak (illa) til stede, det vil si at de utvekslede motverdiene tilhører samme slekt (jins) og er alle veierbare eller alle målbare, da er ingen gevinst tillatt (valutakursen må være lik enhet) og utvekslingen må være på stedet. I tilfelle av gull og sølv er de to elementene med effektiv årsak (illa): enhet av slekt (jins) og veierbarhet. Dette er også Hanbali-visningen i henhold til en versjon3. (En annen versjon ligner Shafii og Maliki-visningen, som omtalt nedenfor.) Således, når gull byttes ut for gull, eller sølv utveksles for sølv, er det kun spottransaksjoner uten gevinst som er tillatt. Det er også mulig at en av de to elementene med effektiv årsak (illa) er tilstede i en gitt utveksling, og den andre er fraværende. For eksempel, hvis de utvekslede artiklene er alle veierbare eller målbare, men tilhører forskjellige slektninger (jins), eller hvis de utvekslede artiklene tilhører samme slekt (jins), men ikke veierbare eller målbare, byttes de med gevinst (i en rate som er forskjellig fra enhet) er tillatt, men utvekslingen må være på stedet. Når gull utveksles for sølv, kan satsen derfor være forskjellig fra enhet, men ingen utsatt oppgjør er tillatt. Hvis ingen av de to elementene med effektiv årsak (illa) av riba er tilstede i en gitt utveksling, gjelder ingen av forbudene for ribaforbud. Utveksling kan skje med eller uten gevinster og både på et sted eller utsatt basis. Med tanke på utveksling av papirvalutaer som tilhører forskjellige land, ville ribaforbudet kreve et søk etter effektiv årsak (illa). Valutaer som tilhører forskjellige land er tydelig forskjellige enheter som er lovlig betalingsmiddel innenfor bestemte geografiske grenser med forskjellig egenkapital eller kjøpekraft. Derfor hevder et stort flertall av lærde med rette at det ikke er enighet av slekt (jins). I tillegg er disse ikke vernebare eller målbare. Dette fører til en direkte konklusjon at ingen av de to elementene med effektiv årsak (illa) av riba eksisterer i en slik utveksling. Derfor kan utvekslingen foregå gratis fra eventuelle påbud angående valutakursen og avgjørelsesmetoden. Logikken bak denne stillingen er ikke vanskelig å forstå. Den inneboende verdien av papirvalutaer som tilhører forskjellige land, er forskjellig, da disse har forskjellig kjøpekraft. I tillegg kan den indre verdien eller verdien av papirvalutaene ikke identifiseres eller vurderes i motsetning til gull og sølv som kan veies. Derfor kan heller ikke forekomsten av riba al-fadl (ved overskytende) eller riba al-nasia (ved utsetting) etableres. Shafii-skolen i Fiqh anser den effektive årsaken (illa) i tilfelle at gull og sølv er deres eiendom som valuta (thamaniyya) eller bytteform, regningsenhet og verdiverdi. Dette er også Maliki-visningen. I henhold til en versjon av denne visningen, selv om papir eller lær er laget til bytte og får status som valuta, gjelder alle regler som gjelder naqdain eller gull og sølv for dem. I henhold til denne versjonen er det derfor mulig å bytte ut valutaer fra forskjellige land til en pris som er forskjellig fra enhet, men må avgjøres på stedet. En annen versjon av de to tankene ovenfor er at ovennevnte effektive årsak (illa) av å være valuta (thamaniyya) er spesifikk for gull og sølv, og kan ikke generaliseres. Det vil si at ethvert annet objekt, hvis det brukes som et bytte, ikke kan inngå i sin kategori. Derfor, ifølge denne versjonen, er sharia-påleggene for riba-forbud ikke aktuelt for papirvalutaer. Valutaer som tilhører ulike land kan utveksles med eller uten gevinst og både på et sted eller utsatt basis. Foresatte av den tidligere versjonen siterer saken om utveksling av papirvalutaer som tilhører det samme landet som forsvar for deres versjon. Konsensusuttalelsen av jurister i dette tilfellet er at en slik utveksling må være uten gevinster eller i takt med enhet og må avgjøres på stedet. Hva er begrunnelsen bak den ovennevnte avgjørelsen Hvis man vurderer Hanafi og den første versjonen av Hanbali-posisjonen, er i dette tilfellet bare en dimensjon av den effektive årsaken (illa) tilstede, det vil si at de tilhører samme slekt (jins ). Men papirvalutaer er ikke veidbare eller målbare. Derfor ville Hanafi-loven tilsynelatende tillate utveksling av forskjellige mengder av samme valuta på spot. Tilsvarende hvis den effektive årsaken til å være valuta (thamaniyya) er spesifikk bare for gull og sølv, ville Shafii og Maliki-loven også tillate det samme. Unødvendig å si, dette innebærer å tillate riba-basert lån og utlån. Dette viser at det er den første versjonen av Shafii og Maliki-tanken som ligger til grund for konsensusbeslutningen om forbud mot gevinst og utsatt oppgjør i tilfelle utveksling av valutaer tilhørende samme land. Ifølge proponentene, vil utvide denne logikken til utveksling av valutaer fra forskjellige land innebære at utveksling med gevinster eller i en rate som er forskjellig fra enhet er tillatt (siden det ikke er en enhet av jins), men bosetning må være på stedet. 2.1.2 Sammenligning mellom Valutaveksling og Bai-Sarf Bai-sarf er definert i Fiqh-litteratur som en utveksling som involverer thaman haqiqi, definert som gull og sølv, som tjente som hovedformidlingsmiddel for nesten alle større transaksjoner. Forutsetninger for oppfatningen om at enhver utveksling av valutaer i forskjellige land er den samme som bai-sarf, hevder at i dagens alderspapir har valutaer effektivt og fullstendig erstattet gull og sølv som utvekslingsmiddel. Derfor bør utveksling av slike valutaer analogt reguleres av de samme sharia-regler og pålegg som bai-sarf. Det hevdes også at dersom en avtalefestet avtale av en av partene er tillatt, vil dette åpne mulighetene for riba-al nasia. Motstandere av kategorisering av valutaveksling med bai-sarf peker imidlertid på at utveksling av alle former for valuta (thaman) ikke kan betegnes som bai-sarf. Ifølge denne oppfatningen innebærer bai-sarf utveksling av valutaer laget av gull og sølv (thaman haqiqi eller naqdain) alene og ikke av penger uttalt som sådan av statlige myndigheter (thaman istalahi). Den nåværende aldersvalutaen er eksempler på den sistnevnte typen. Disse forskerne finner støtte i disse skriftene som hevder at hvis byttevarer ikke er gull eller sølv, (selv om en av disse er gull eller sølv), kan ikke utvekslingen betegnes som bai-sarf. Ikke heller vil bestemmelsene om bai-sarf være aktuelt for slike utvekslinger. Ifølge Imam Sarakhsi4 når en person kjøper falsk eller mynt laget av uferdige metaller, for eksempel kobber (thaman istalahi) for dirhams (thaman haqiqi) og foretar en spotbetaling av sistnevnte, men selgeren har ikke feil i det øyeblikket , så er en slik utveksling tillatelig. Å ta vare på varer som utveksles av begge parter, er ikke en forutsetning (i tilfelle av bai-sarf er det.) Det finnes en rekke liknende referanser som indikerer at jurister ikke klassifiserer en bytte av falsk (thaman istalahi) for en annen falskhet ( thaman istalahi) eller gull eller sølv (thaman haqiqi), som bai-sarf. Derfor kan utveksling av valutaer i to forskjellige land som bare kan kvalifisere som thaman istalahi ikke kategoriseres som bai-sarf. Det kan heller ikke pålegges begrensninger med hensyn til spotoppgjør på slike transaksjoner. Det skal bemerkes her at definisjonen av bai-sarf er gitt Fiqh litteratur og det er ikke nevnt det samme i de hellige tradisjonene. Tradisjonene nevner om riba, og salg og kjøp av gull og sølv (naqdain), som kan være en viktig kilde til riba, er beskrevet som bai-sarf av islamske jurister. Det skal også bemerkes at i Fiqh-litteraturen betyr bai-sarf bare bytte av gull eller sølv om disse for øyeblikket blir brukt som bytte eller ikke. Utveksling med dinarer og gullpynt, både kvalitet og bai-sarf. Ulike jurister har forsøkt å klargjøre dette punktet og har definert sark som den utvekslingen der begge de utvekslede varene er i naturen av thaman, ikke nødvendigvis selvsagt. Derfor, selv når en av varene er behandlet gull (si ornamenter), kalles en slik utveksling bai-sarf. Foresatte av oppfatningen om at valutaveksling bør behandles på en måte som ligner på bai-sarf, får også støtte fra skrifter fra fremtredende islamske jurister. Ifølge Imam Ibn Taimiya blir alt som utfører funksjonene til utvekslingsmiddel, regningsenhet og verdihandel, kalt thaman, (ikke nødvendigvis begrenset til gullforsterker sølv). Liknende referanser er tilgjengelige i Imam Ghazzali5s skrifter. Så langt som Imam Sarakhshis synspunkter angår utveksling av falske, ifølge dem, må noen ekstra punkter tas i betraktning. I de tidlige dagene av islam ble dinar og dirhamer laget av gull og sølv hovedsakelig brukt som bytte i alle større transaksjoner. Bare de mindre ble avgjort med feil. Falsen hadde med andre ord ikke egenskapene til penger eller thamaniyya i sin helhet, og ble nesten ikke brukt som verdier eller regningsenhet og var mer i varens natur. Derfor var det ingen restriksjoner på kjøp av det samme for gull og sølv på utsatt basis. Dagens valutaer har alle funksjonene til thaman og er ment å være bare thaman. Utvekslingen som involverer valutaer fra forskjellige land, er den samme som bai-sarf med forskjell på jins og derfor vil utsatt oppgjør føre til riba al-nasia. Dr Mohamed Nejatullah Siddiqui illustrerer denne muligheten med et eksempel6. Han skriver på et gitt tidspunkt når markedsrenten mellom dollar og rupi er 1:20, hvis en individuell kjøp 50 til en hastighet på 1:22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato), da Det er høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte de 50 kjøpte på kreditt til spotkurs) Således kan sarf konverteres til rentebasert lånekapitalutlån. 2.1.3 Definisjon av Thamaniyya er nøkkelen Det fremgår av ovenstående syntese av alternative syn at nøkkelproblemet synes å være en korrekt definisjon av thamaniyya. Et grunnleggende spørsmål som fører til divergerende stillinger om tillatelse, gjelder for eksempel om thamaniyya er spesifikt for gull og sølv, eller kan knyttes til alt som utfører funksjonene til penger. Vi løser noen problemer under som kan tas i betraktning i enhver øvelse i revurderingen av alternative stillinger. Det bør forstås at thamaniyya kanskje ikke er absolutt og kan variere i grader. Det er sant at papirvalutaer har fullstendig erstattet gull og sølv som byttehandel, regningsenhet og butikk av verdi. I denne forstand kan papirvalutaer sies å ha thamaniyya. Dette gjelder imidlertid kun for innenlandske valutaer og kan ikke være sant for utenlandsk valuta. Med andre ord har indiske rupier bare thamaniyya innenfor de geografiske grensene til India, og har ikke noen aksept i USA. Disse kan ikke sies å besitte thamaniyya i USA, med mindre en amerikansk statsborger kan bruke indiske rupier som et utvekslingsmiddel, eller en regningsenhet eller verdiverdi. I de fleste tilfeller er en slik mulighet fjern. Denne muligheten er også en funksjon av valutakursmekanismen på plass, for eksempel konvertibilitet av indiske rupier til amerikanske dollar, og om et fast eller flytende valutasystem er på plass. Hvis man for eksempel antar fritt konvertibilitet for indiske rupier til amerikanske dollar og omvendt, og et fast valutakurssystem der rupee-dollar-valutakursen ikke forventes å øke eller redusere i overskuelig fremtid, blir thamaniyya av rupi i USA betydelig forbedret . Eksemplet sitert av Dr Nejatullah Siddiqui ser også ut til å være ganske robust under omstendighetene. Tillatelse til å utveksle rupees for dollar på utsatt basis (fra den ene enden, selvfølgelig) med en hastighet som er forskjellig fra spotrenten (offisiell rente som sannsynligvis forblir fast til datoen for oppgjør) ville være et klart tilfelle av rentebasert lån og utlån. Men hvis antakelsen om fast valutakurs er avslappet, og det nåværende systemet med svingende og volatile valutakurser antas å være tilfelle, kan det påvises at tilfellet med riba al-nasia brytes ned. Vi skriver om hans eksempel: I et gitt tidspunkt når markedsrenten mellom dollar og rupi er 1:20, dersom en person kjøper 50 til en hastighet på 1:22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato ), så er det høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte 50 kjøpt på kreditt til spotrente) Dette ville være slik, bare hvis valutarisikoen ikke eksisterer (valutakursen forblir klokken 1:20) eller bæres av selgeren av dollar (kjøper tilbakebetaler i rupees og ikke i dollar). Hvis førstnevnte er sant, mottar selgeren av dollarene (utlåner) en forutbestemt avkastning på ti prosent når han konverterer Rs1100 mottatt på forfallstidspunktet til 55 (til en valutakurs på 1:20). Men hvis sistnevnte er sant, er returet til selgeren (eller långiveren) ikke forhåndsbestemt. Det trenger ikke engang å være positiv. For eksempel, hvis dollarkursen øker til 1:25, vil selgeren av dollar motta kun 44 (Rs 1100 konvertert til dollar) for hans investering på 50. Her er to poeng verdt å merke seg. For det første, når man forutsetter et fast valutakursregime, blir skillet mellom valutaer i forskjellige land fortynnet. Situasjonen blir lik utveksling av pund med sterling (valutaer tilhørende samme land) til fast rente. For det andre, når man antar et volatilt valutakurssystem, kan man, slik som man kan visualisere utlån gjennom valutamarkedet (mekanisme foreslått i eksempelet ovenfor), også visualisere utlån gjennom et annet organisert marked (for eksempel for varer eller aksjer .) Hvis man erstatter dollar for aksjer i eksemplet ovenfor, ville det lese som: I et gitt tidspunkt når markedsprisen på aksje X er Rs 20, dersom en person kjøper 50 aksjer til en pris på Rs 22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato), så er det høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte de 50 aksjene kjøpt på kreditt til dagens pris) I dette tilfellet, som i tidligere eksempel, kan retur til selger av aksjer være negativt dersom aksjekursen stiger til Rs 25 på bosetningen Dato. Derfor, akkurat som avkastning på aksjemarkedet eller råvaremarkedet er islamsk akseptabelt på grunn av prisrisiko, så er avkastningen i valutamarkedet på grunn av svingninger i prisene på valutaer. En unik egenskap av thaman haqiqi eller gull og sølv er at den inneboende verdien av valutaen er lik sin pålydende verdi. Dermed er spørsmålet om forskjellige geografiske grenser der en gitt valuta, som dinar eller dirham sirkulerer, helt irrelevant. Gull er gull, enten i land A eller land B. Således, når valuta i land A laget av gull utveksles for valuta i land B, også laget av gull, deretter en avvik av valutakursen fra enhet eller utsetting av oppgjør av en av partene kan ikke tillates som det tydeligvis innebærer riba al-fadl og også riba al-nasia. Men når papirvalutaer i land A utveksles for papirvaluta i land B, kan saken være helt annerledes. Prisrisikoen (valutarisiko), hvis positiv, ville eliminere enhver mulighet for riba al-nasia i utvekslingen med utsatt oppgjør. Men hvis prisrisiko (valutarisiko) er null, kan en slik utveksling være en kilde til riba al-nasia hvis utsatt oppgjør er tillatt7. Et annet poeng som fortjener alvorlig vurdering er muligheten for at enkelte valutaer kan ha thamaniyya, det vil si brukt som et byttemiddel, en regningsenhet eller en verdiverdi globalt, både innenlands og utenlandsk. For eksempel er amerikanske dollar lovlig betalingsmiddel i USA. Det er også akseptabelt som et bytte eller en regningsenhet for et stort antall transaksjoner over hele verden. Således kan denne spesifikke valutaen sies å ha thamaniyya globalt, og i så fall kan jurister pålegge de relevante pålegg om utveksling som involverer denne spesifikke valuta for å hindre riba al-nasia. Faktum er at når en valuta besitter thamaniyya globalt, kan de økonomiske enhetene som bruker denne globale valutaen som bytte, regningsenhet eller verdiverdi, ikke være bekymret for risiko som følge av volatiliteten i valutakursene i landet. Samtidig bør det gjenkjennes at et stort flertall av valutaer ikke utfører funksjonene til penger unntatt innenfor deres nasjonale grenser hvor disse er lovlige betalingsmiddel. Riba og risiko kan ikke eksistere i samme kontrakt. Den tidligere nevner en mulighet for avkastning med nullrisiko og kan ikke oppnås gjennom et marked med positiv prisrisiko. Som det er blitt diskutert ovenfor, kan muligheten for riba alfadl eller riba al-nasia oppstå i bytte når gull eller sølv fungerer som thaman eller når utvekslingen innebærer papirvalutaer som tilhører samme land eller når utvekslingen involverer valutaer fra forskjellige land følger et fast valutakurs system. Den siste muligheten er kanskje unIslamic8 siden pris - eller valutakursen for valutaer bør kunne svinge fritt i tråd med endringer i etterspørsel og tilbud, og også fordi prisene skal reflektere den inneboende verdien eller kjøpekraften i valutaene. Valutamarkedene i dag er preget av volatile valutakurser. Gevinstene eller tapene som er gjort på en transaksjon i valutaer i forskjellige land, er begrunnet av risikoen fra partene i kontrakten. 2.1.4. Mulighet for Riba med Futures og Forward Så langt har vi diskutert synspunkter om tillatelse av bai salam i valutaer, det vil si når forpliktelsen til bare en av partene til børsen er utsatt. Hva er lærernes syn på utsetting av forpliktelser fra begge parter. Typisk eksempel på slike kontrakter er fremover og futures9. Ifølge et stort flertall av lærde er dette ikke tillatt på ulike grunnlag, det viktigste er elementet av risiko og usikkerhet (gharar) og muligheten for spekulasjoner av et slag som ikke er tillatt. Dette er omtalt i kapittel 3. Imidlertid kan et annet grunnlag for å avvise slike kontrakter være et forbud mot riba. I det foregående avsnittet har vi diskutert at bai salam i valutaer med varierende valutakurser ikke kan brukes til å tjene riba på grunn av valutarisiko. Det er mulig å demonstrere at valutarisiko kan sikres eller reduseres til null med en annen terminskontrakt transaksjonert samtidig. Og når risikoen er eliminert, vil gevinsten klart være riba. Vi modifiserer og omskriver det samme eksempelet: I et gitt tidspunkt når valutakursen mellom dollar og rupi er 1:20, en individuell kjøp 50 til en hastighet på 1:22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en future date), and the seller of dollars also hedges his position by entering into a forward contract to sell Rs1100 to be received on the future date at a rate of 1:20, then it is highly probable that he is. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Since, he can obtain Rs 1000 now, exchanging the 50 dollars purchased on credit at spot rate) The seller of the dollars (lender) receives a predetermined return of ten percent when he converts Rs1100 received on the maturity date into 55 dollars (at an exchange rate of 1:20) for his investment of 50 dollars irrespective of the market rate of exchange prevailing on the date of maturity. Another simple possible way to earn riba may even involve a spot transaction and a simultaneous forward transaction. For example, the individual in the above example purchases 50 on a spot basis at the rate of 1:20 and simultaneously enters into a forward contract with the same party to sell 50 at the rate of 1:21 after one month. In effect this implies that he is lending Rs1000 now to the seller of dollars for one month and earns an interest of Rs50 (he receives Rs1050 after one month. This is a typical buy-back or repo (repurchase) transaction so common in conventional banking.10 3. The Issue of Freedom from Gharar 3.1 Defining Gharar Gharar, unlike riba, does not have a consensus definition. In broad terms, it connotes risk and uncertainty. It is useful to view gharar as a continuum of risk and uncertainty wherein the extreme point of zero risk is the only point that is well-defined. Beyond this point, gharar becomes a variable and the gharar involved in a real life contract would lie somewhere on this continuum. Beyond a point on this continuum, risk and uncertainty or gharar becomes unacceptable11. Jurists have attempted to identify such situations involving forbidden gharar. A major factor that contributes to gharar is inadequate information (jahl) which increases uncertainty. This is when the terms of exc hange, such as, price, objects of exchange, time of settlement etc. are not well-defined. Gharar is also defined in terms of settlement risk or the uncertainty surrounding delivery of the exchanged articles. Islamic scholars have identified the conditions which make a contract uncertain to the extent that it is forbidden. Each party to the contract must be clear as to the quantity, specification, price, time, and place of delivery of the contract. A contract, say, to sell fish in the river involves uncertainty about the subject of exchange, about its delivery, and hence, not Islamically permissible. The need to eliminate any element of uncertainty inherent in a contract is underscored by a number of traditions.12 An outcome of excessive gharar or uncertainty is that it leads to the possibility of speculation of a variety which is forbidden. Speculation in its worst form, is gambling. The holy Quran and the traditions of the holy prophet explicitly prohibit gains made from games of chance which involve unearned income. The term used for gambling is maisir which literally means getting something too easily, getting a profit without working for it. Apart from pure games of chance, the holy prophet also forbade actions which generated unearned incomes without much productive efforts.13 Here it may be noted that the term speculation has different connotations. It always involves an attempt to predict the future outcome of an event. But the process may or may not be backed by collection, analysis and interpretation of relevant information. The former case is very much in conformity with Islamic rationality. An Islamic economic unit is required to assume risk after making a proper assessment of risk with the help of information. All business decisions involve speculation in this sense. It is only in the absence of information or under conditions of excessive gharar or uncertainty that speculation is akin to a game of chance and is reprehensible. 3.2 Gharar amp Speculation with of Futures amp Forwards Considering the case of the basic exchange contracts highlighted in section 1, it may be noted that the third type of contract where settlement by both the parties is deferred to a future date is forbidden, according to a large majority of jurists on grounds of excessive gharar. Futures and forwards in currencies are examples of such contracts under which two parties become obliged to exchange currencies of two different countries at a known rate at the end of a known time period. For example, individuals A and B commit to exchange US dollars and Indian rupees at the rate of 1: 22 after one month. If the amount involved is 50 and A is the buyer of dollars then, the obligations of A and B are to make a payments of Rs1100 and 50 respectively at the end of one month. The contract is settled when both the parties honour their obligations on the future date. Traditionally, an overwhelming majority of Sharia scholars have disapproved such contracts on several grounds. The prohibition applies to all such contracts where the obligations of both parties are deferred to a future date, including contracts involving exchange of currencies. An important objection is that such a contract involves sale of a non-existent object or of an object not in the possession of the seller. This objection is based on several traditions of the holy prophet.14 There is difference of opinion on whether the prohibition in the said traditions apply to foodstuffs, or perishable commodities or to all objects of sale. There is, however, a general agreement on the view that the efficient cause (illa) of the prohibition of sale of an object which the seller does not own or of sale prior to taking possession is gharar, or the possible failure to deliver the goods purchased. Is this efficient cause (illa) present in an exchange involving future contracts in currencies of different countries. In a market with full and free convertibility or no constraints on the supply of currencies, the probability of failure to deliver the same on the maturity date should be no cause for concern. Further, the standardized nature of futures contracts and transparent operating procedures on the organized futures markets15 is believed to minimize this probability. Some recent scholars have opined in the light of the above that futures, in general, should be permissible. According to them, the efficient cause (illa), that is, the probability of failure to deliver was quite relevant in a simple, primitive and unorganized market. It is no longer relevant in the organized futures markets of today16. Such contention, however, continues to be rejected by the majority of scholars. They underscore the fact that futures contracts almost never involve delivery by both parties. Tvert imot, kontraherende parter reverserer transaksjonen og kontrakten avgjøres kun i prisforskjell. For example, in the above example, if the currency exchange rate changes to 1: 23 on the maturity date, the reverse transaction for individual A would mean selling 50 at the rate of 1:23 to individual B. This would imply A making a gain of Rs50 (the difference between Rs1150 and Rs1100). This is exactly what B would lose. It may so happen that the exchange rate would change to 1:21 in which case A would lose Rs50 which is what B would gain. This obviously is a zero-sum game in which the gain of one party is exactly equal to the loss of the other. This possibility of gains or losses (which theoretically can touch infinity) encourages economic units to speculate on the future direction of exchange rates. Since exchange rates fluctuate randomly, gains and losses are random too and the game is reduced to a game of chance. There is a vast body of literature on the forecastability of exchange rates and a large majority of empirical studies have provided supporting evidence on the futility of any attempt to make short-run predictions. Exchange rates are volatile and remain unpredictable at least for the large majority of market participants. Needless to say, any attempt to speculate in the hope of the theoretically infinite gains is, in all likelihood, a game of chance for such participants. While the gains, if they materialize, are in the nature of maisir or unearned gains, the possibility of equally massive losses do indicate a possibility of default by the loser and hence, gharar. 3.3. Risk Management in Volatile Markets Hedging or risk reduction adds to planning and managerial efficiency. The economic justification of futures and forwards is in term of their role as a device for hedging. In the context of currency markets which are characterized by volatile rates, such contracts are believed to enable the parties to transfer and eliminate risk arising out of such fluctuations. For example, modifying the earlier example, assume that individual A is an exporter from India to US who has already sold some commodities to B, the US importer and anticipates a cashflow of 50 (which at the current market rate of 1:22 mean Rs 1100 to him) after one month. There is a possibility that US dollar may depreciate against Indian rupee during these one month, in which case A would realize less amount of rupees for his 50 ( if the new rate is 1:21, A would realize only Rs1050 ). Hence, A may enter into a forward or future contract to sell 50 at the rate of 1:21.5 at the end of one month (and thereby, realize Rs1075) with any counterparty which, in all probability, would have diametrically opposite expectations regarding future direction of exchange rates. In this case, A is able to hedge his position and at the same time, forgoes the opportunity of making a gain if his expectations do not materialize and US dollar appreciates against Indian rupee (say, to 1:23 which implies that he would have realized Rs1150, and not Rs1075 which he would realize now.) While hedging tools always improve planning and hence, performance, it should be noted that the intention of the contracting party - whether to hedge or to speculate, can never be ascertained. It may be noted that hedging can also be accomplished with bai salam in currencies. As in the above example, exporter A anticipating a cash inflow of 50 after one month and expecting a depreciation of dollar may go for a salam sale of 50 (with his obligation to pay 50 deferred by one month.) Since he is expecting a dollar depreciation, he may agree to sell 50 at the rate of 1: 21.5. There would be an immediate cash inflow in Rs 1075 for him. The question may be, why should the counterparty pay him rupees now in lieu of a promise to be repaid in dollars after one month. As in the case of futures, the counterparty would do so for profit, if its expectations are diametrically opposite, that is, it expects dollar to appreciate. For example, if dollar appreciates to 1: 23 during the one month period, then it would receive Rs1150 for Rs 1075 it invested in the purchase of 50. Thus, while A is able to hedge its position, the counterparty is able to earn a profit on trading of currencies. The difference from the earlier scenario is that the counterparty would be more restrained in trading because of the investment required, and such trading is unlikely to take the shape of rampant speculation. 4. Summary amp Conclusion Currency markets of today are characterized by volatile exchange rates. This fact should be taken note of in any analysis of the three basic types of contracts in which the basis of distinction is the possibility of deferment of obligations to future. We have attempted an assessment of these forms of contracting in terms of the overwhelming need to eliminate any possibility of riba, minimize gharar, jahl and the possibility of speculation of a kind akin to games of chance. I et flyktig marked er deltakerne utsatt for valutarisiko, og islamisk rasjonalitet krever at slik risiko skal minimeres for å være effektiv, dersom den ikke reduseres til null. It is obvious that spot settlement of the obligations of both parties would completely prohibit riba, and gharar, and minimize the possibility of speculation. However, this would also imply the absence of any technique of risk management and may involve some practical problems for the participants. At the other extreme, if the obligations of both the parties are deferred to a future date, then such contracting, in all likelihood, would open up the possibility of infinite unearned gains and losses from what may be rightly termed for the majority of participants as games of chance. Of course, these would also enable the participants to manage risk through complete risk transfer to others and reduce risk to zero. It is this possibility of risk reduction to zero which may enable a participant to earn riba. Future is not a new form of contract. Rather the justification for proscribing it is new. If in a simple primitive economy, it was prevention of gharar relating to delivery of the exchanged article, in todays complex financial system and organized exchanges, it is prevention of speculation of kind which is unIslamic and which is possible under excessive gharar involved in forecasting highly volatile exchange rates. Such speculation is not just a possibility, but a reality. The precise motive of an economic unit entering into a future contract - speculation or hedging may not ascertainable ( regulators may monitor end use, but such regulation may not be very practical, nor effective in a free market). Empirical evidence at a macro level, however, indicates the former to be the dominant motive. The second type of contracting with deferment of obligations of one of the parties to a future date falls between the two extremes. While Sharia scholars have divergent views about its permissibility, our analysis reveals that there is no possibility of earning riba with this kind of contracting. The requirement of spot settlement of obligations of atleast one party imposes a natural curb on speculation, though the room for speculation is greater than under the first form of contracting. The requirement amounts to imposition of a hundred percent margin which, in all probability, would drive away the uninformed speculator from the market. This should force the speculator to be a little more sure of his expectations by being more informed. When speculation is based on information it is not only permissible, but desirable too. Bai salam would also enable the participants to manage risk. At the same time, the requirement of settlement from one end would dampen the tendency of many participants to seek a complete transfer of perceived risk and encourage them to make a realistic assessment of the actual risk. Notes amp References 1. These diverse views are reflected in the papers presented at the Fourth Fiqh Seminar organized by the Islamic Fiqh Academy, India in 1991 which were subsequently published in Majalla Fiqh Islami, part 4 by the Academy. The discussion on riba prohibition draws on these views. 2. Nabil Saleh, Unlawful gain and Legitimate Profit in Islamic Law, Graham and Trotman, London, 1992, p.16 3. Ibn Qudama, al-Mughni, vol.4, pp.5-9 4. Shams al Din al Sarakhsi, al-Mabsut, vol 14, pp 24-25 5. Paper presented by Abdul Azim Islahi at the Fourth Fiqh Seminar organized by Islamic Fiqh Academy, India in 1991. 6. Paper by Dr M N Siddiqui highlighting the issue was circulated among all leading Fiqh scholars by the Islamic Fiqh Academy, India for their views and was the main theme of deliberations during the session on Currency Exchange at the Fourth Fiqh Seminar held in 1991. 7. It is contended by some that the above example may be modified to show the possibility of riba with spot settlement too. In a given moment in time when the market rate of exchange between dollar and rupee is 1:20, if an individual purchases 50 at the rate of 1:22 (settlement of his obligation also on a spot basis), then it amounts to the seller of dollars exchanging 50 with 55 on a spot basis (Since, he can obtain Rs 1100 now, exchange them for 55 at spot rate of 1:20) Thus, spot settlement can also be a clear source of riba. Does this imply that spot settlement should be proscribed too. The fallacy in the above and earlier examples is that there is no single contract but multiple contracts of exchange occurring at different points in time (true even in the above case). Riba can be earned only when the spot rate of 1:20 is fixed during the time interval between the transactions. This assumption is, needless to say, unrealistic and if imposed artificially, perhaps unIslamic. 8. Islam envisages a free market where prices are determined by forces of demand and supply. There should be no interference in the price formation process even by the regulators. While price control and fixation is generally accepted as unIslamic, some scholars, such as, Ibn Taimiya do admit of its permissibility. However, such permissibility is subject to the condition that price fixation is intended to combat cases of market anomalies caused by impairing the conditions of free competition. If market conditions are normal, forces of demand and supply should be allowed a free play in determination of prices. 9. Some Islamic scholars use the term forward to connote a salam sale. However, we use this term in the conventional sense where the obligations of both parties are deferred to a future date and hence, are similar to futures in this sense. The latter however, are standardized contracts and are traded on an organized Futures Exchange while the former are specific to the requirements of the buyer and seller. 10. This is known as bai al inah which is considered forbidden by almost all scholars with the exception of Imam Shafii. Followers of the same school, such as Al Nawawi do not consider it Islamically permissible. 11. It should be noted that modern finance theories also distinguish between conditions of risk and uncertainty and assert that rational decision making is possible only under conditions of risk and not under conditions of uncertainty. Conditions of risk refer to a situation where it is possible with the help of available data to estimate all possible outcomes and their corresponding probabilities, or develop the ex-ante probability distribution. Under conditions of uncertainty, no such exercise is possible. The definition of gharar, Real-life situations, of course, fall somewhere in the continuum of risk and uncertainty. 12. The following traditions underscore the need to avoid contracts involving uncertainty. Ibn Abbas reported that when Allahs prophet (pbuh) came to Medina, they were paying one and two years advance for fruits, so he said: Those who pay in advance for any thing must do so for a specified weight and for a definite time. It is reported on the authority of Ibn Umar that the Messenger of Allah (pbuh) forbade the transaction called habal al-habala whereby a man bought a she-camel which was to be the off-spring of a she-camel and which was still in its mothers womb. 13. According to a tradition reported by Abu Huraira, Allahs Messenger (pbuh) forbade a transaction determined by throwing stones, and the type which involves some uncertainty. The form of gambling most popular to Arabs was gambling by casting lots by means of arrows, on the principle of lottery, for division of carcass of slaughtered animals. The carcass was divided into unequal parts and marked arrows were drawn from a bag. One received a large or small share depending on the mark on the arrow drawn. Obviously it was a pure game of chance. 14. The holy prophet is reported to have said Do not sell what is not with you Ibn Abbas reported that the prophet said: He who buys foodstuff should not sell it until he has taken possession of it. Ibn Abbas said: I think it applies to all other things as well. 15. The Futures Exchange performs an important function of providing a guarantee for delivery by all parties to the contract. It serves as the counterparty in the exchange for both, that is, as the buyer for the sale and as the seller for the purchase. 16. M Hashim Kamali Islamic Commercial Law: An Analysis of Futures, The American Journal of Islamic Social Sciences, vol.13, no.2, 1996 Send Your Comments to: Dr Mohammed Obaidullah, Xavier Institute of Management, Bhubaneswar 751 013, IndiaKemarin saya berkunjung ke rumah sahabat akrab saya, semenjak dia menikah sudah hampir 2 tahun ini tidak pernah bertemu. Entah mengapa tiba-tiba kemarin saya teringat dan ingin sekali menemuinya, lalu saya putuskan untuk pergi. Sesampainya disana kita bercerita banyak, dlm percakapan tersebut saya sempat menawarkan dia untuk bergabung dengan bisnis yang saya geluti sekarang yaitu perdagangan berjangka komoditi atau salah satunya FOREX Trading . Lalu dia berkata. 8220Apakah bisnis yang kamu tawarkan itu HALAL buat saya. saya tidak mau beli uang dengan uang, klo soal Resiko Bisnis itu biasa dan ada dalam setiap usaha.8221 tambahnya lagi . Waduh. dengan jawabannya saya jadi bingung..(PUYENG), kalo boleh jujur sebagai muslim saya juga tidak mau bergelut di bisnis yang bertentangan dengan aturan kaidah hukum agama. Dan saya menjawab. 8220Oke brooo. untuk saat ini saya tidak bisa menjawab pertanyaa kamu terus terang saya tidak mau ambil resiko kalo untuk masalah ini. besok saya akan kesini dan menjawab pertanyaan dari kamu, saya pelajari dulu lebih dalam.8221 Setelah itu saya pamit pulang, ditengah perjalan dan sesampainya dirumah saya selalu berpikir 8220saya harus mendapat kan jawabannya8221 Saya surfing dan bertanya ke embah GOOgle ternyata menemui artikel yang memabahas masalah tersebut. Ternyata ini hanya merupakan hasil laporan seminar yg dihadiri dari kaum intelektual, pedagang berjangka komoditi, dan Ulama. Berikut isi l aporannya : SEMINAR NASIONAL 8220PERDAGANGAN BERJANGKA KOMODITI DITINJAU DARI SEGI HUKUM ISLAM8221 Badan Pengawas Perdagangan Berjangka Komoditi (Bappebti) bekerjasama dengan Fakultas Hukum Universitas Islam Indonesia (FH-UII) Yogyakarta telah mengadakan Seminar Nasional Perdagangan Berjangka Komoditi Ditinjau dari Segi Hukum Islam di Yogyakarta pada tanggal 13 September 2001. Pembicara dalam seminar tersebut adalah Drs. Ridwan Kurnaen, MBA. (Bappebti), Drs. Hasan Zein Mahmud, MBA. (PT. BBJ), Prof. Drs. H. Asmuni Abdurrohman (MUI Pusat), Drs. H. Abdur Rachim (IAIN SUKA Yogyakarta), Dr. Syamsul Anwar, MA. (IAIN SUKA Yogyakarta), Prof. Dr. Juhaya S. Praja, M. Ag. (IAIN Bandung), Jawahir Thontowi, SH. Ph. D. (FH-UII Yogyakarta), dan Zainul Arifin, MBA. (Institut At-Tazkiyah Jakarta). Peserta dalam seminar tersebut sekitar 100 orang terdiri atas wakil-wakil dari UniversitasIAIN dari Propinsi DIY, Jawa Tengah, Jawa Timur, Riau, Lampung, dan Sulawesi Selatan, serta wakil-wakil dari Pondok Pesantren, Pemda DIY, dan sebagainya. Pokok-pokok pikiran serta rekomendasi dari seminar tersebut adalah sebagai berikut : Perdagangan Berjangka Komoditi sebagaimana diatur dalam UU No. 32 Tahun 1997 tanggal 5 Desember 1997, berdasar nas-nas Al-Qur8217an dan Hadits Nabi, serta pendapat para ulama fiqih, tidak bertentangan dengan prinsip-prinsip syariah Islam (muamalah) Meskipun kalangan ulama Syahi8217i berpendapat, dengan menggunakan konsep-konsep akad istitsna, Perdagangan Berjangka Komoditi tidak dibenarkan karena bertentangan dengan kaidah umum yaitu tentang obyek transaksi harus nyata, namun, menurut Ibnu Taimiyah, larangan menjual barang yang belum ada tersebut bukan karena tidak adanya barang itu, melainkan karena tidak jelas, apakah barangnya nanti dapat diserahkan ataukah tidak. Apabila barangnya belum ada, tetapi ada jaminan dapat diadakan atau diserahkan kemudian, maka hal itu diperbolehkan Perdagangan Berjangka yang dikembangkan pada masyarakat kontemporermodern mendapat dukungan kaidah fiqih, utamanya dari sisi 8220istihsan8221 dan atau 8220mashalihul mursalah8221, yaitu tuntutan kebutuhan ekonomi modern (perdagangan) dan perlindungan para petani (masyarakat). Perdagangan Berjangka Komoditi tidak mengandung hal-hal yang bertentangan atau dilarang oleh Syariat, karena : Perdagangan berjangka adalah resmi (legal), mempunyai aturan yang jelas dalam peraturan-perundangan Perdagangan berjangka tidak mengandung spekulasi (dalam arti untung-untungan), tetapi justeru dengan lindung nilai (hedging) dan pembentukan harga (price discovery) memberikan perlindungan kepada para petani-produsen Perdagangan berjangka memiliki fungsi sosial-ekonomi, yaitu perlindungan kepentingan dan kesejahteraan masyarakat, berbeda dengan perjudian atau gambling, mengandung unsur untung-untungan dengan resiko yang tinggi serta tidak memiliki fungsi ekonomi bagi kesejahteraankemaslahatan masyarakat secara umum. Menurut Yusuf Musa, perdagangan berjangka tidaklah tepat apabila dikategorikan sebagai 8220salam8221 dikarenakan banyak perbedaannya, diantaranya adanya syarat penyerahan harga penuh ketika akad dilakukan, sehingga perdagangan berjangka lebih tepat dikategorikan sebagai akad jual beli. Untuk memperoleh kejelasan yang lebih detail tentang pandangan Hukum Islam terhadap Perdagangan Berjangka Komoditi ini, kegiatan seminar ini perlu ditindaklanjuti dengan kajian yang lebih mendalam dalam bentuk workshop yang melibatkan para pelaku, serta pihak-pihak yang secara langsung terlibat dalam perdagangan berjangka komoditi ini. (sumber bappebti. go. id ) Menyimak dari laporan di atas. Bagaimana menurut teman-teman dan alasannya, apakah FOREX itu HARAM atau HALAL8230. Diposkan oleh Benny Andhika Jam 1:53:00 AM Artikel Blog Lainnya: 50 Komentar: Bagaimana Pendapat Anda, FOREX TRADING Halal atau Haram. ya itu dia. kl forex trading tidak legal. maka bisa di artikan haram. kondisinya mereka punya aturan main dengan kata lain tata tertib yang harus di patuhi. dan resiko ap yang bakal di peroleh. kl meneurut saya mah sah2 aja. malah kl yang mau di pertanyakan konsep bank. apakah riba. Masih ada point akhir yang perlu ditegaskan bro. Yang ini neh : Untuk memperoleh kejelasan yang lebih detail tentang pandangan Hukum Islam terhadap Perdagangan Berjangka Komoditi ini, kegiatan seminar ini perlu ditindaklanjuti dengan kajian yang lebih mendalam dalam bentuk workshop yang melibatkan para pelaku, serta pihak-pihak yang secara langsung terlibat dalam perdagangan berjangka komoditi ini. ntr. ntr. gw nanya dulu ama ustadz gw dulu. han. he.. Alow bro, menurut saya Haram atau tidaknya gampang banget kok dilihatnya. pertama khan kalo Haram tuh biasanya sesuatu hal pekerjaan dan keuntungan yang diraih tanpa kerja keras sedikitpun atau tiba2 untungnya gede layaknya permainan judi yang hanya mengandalkan feeling atau keberuntungan itu bisa disebut HARAM. Itu dari segi agama lho. Terus jika meraup keuntungan tiba-tiba dan besar secara kaget begitu udah pasti RIBA Tapi maaf yah saya bukan kontra dengan Forex, saya juga Pro kok, karena saya juga bermain disana, yang intinya saya tidak merugikan orang lain, alias main pakai uang sendiri dan endak memainkan uang orang lain, rugi ya rugi sendiri, untung dinikmati keluarga dan orang banyak. Begitu ajah. Sekian. Hormat Grak Sepertinya seh mengarah ke haram ya, soalnya kan tebak2an juga waktu transaksi, bisa saat itu untung bisa rugi, gak jauh dengan judi. Tapi itu kan sebatas pandangan saya yang awam lho hm. forex trading. ririn ga ngerti nih. jadi. sist, bro..pdagangan berjangaka itu gimana (hehe, maap2. abis,,dipostingnya ga dijelasin. trus di pelajaran ekonomi sma juga ga ada). hehe.. Waduh, saya gak ngerti tuh, bro. ya, Ikuti hati nurani aja. Selalu ada dua sisi yang bertentangan. Sekarang tergantung pilihan kita aja, hehehehe. Pilihan itu masalah personal kan Aku ga terlalu paham dengan Forex, jadi aku ga akan bilang bahwa itu halal ato haram. Lebih baik tanya dengan orang yang lebih paham hukum Islam (misal alim ulama), selain itu tanya juga musti tanya pada hati kecil kita sendiri. Jangan tanya mbah Google, mana tau dia. He..he..bercanda. D Waaahh. aku juga gak terlalu paham dengan Durex. eh salah Forex mas. jadinya gak bisa urun rembug. Lhaaa. kalo orang ngeblog tuh kira-kira dapet pahala gak ya mas Kalo menurut pendapat saya, sah2 aja kok. Haram itu bisa diartikan kalo kita mendapatkan uang secara ilegal (contoh :nyuri nyopet, ngrampok dsbny..) Nahh..kl FOREX khan ada proses jual-beli. Prinsip org berdagang adalah, beli dg murah lalu jual dg harga mahal. Kesimpulannya, FOREX juga bagian dari proses perdagangan. aku pikir ini mau menawarkan bisnis gak taunya bahas halal haram ya. lam kenal mas menurut saya forex itu bisa haram bisa juga tidak..tergantung dari diri kita sendiri mau kita jadikan seperti apa forex itu. seperji hal nya kita berjualan sayur di pasar bila kita mencurangi pembeli otomatis itu akan menjadi haram karna kita sudah bermain curang, sama hal nya dengan forex bila kita bermain tanpa perhitungan, analysa, tanpa tehnik hanya mengandalkan feeling seperti yang di katakan mas arisna diatas mungkin akan menjadi haram karna sama dengan judi, tapi bila kita bermain dengan analysa terus teknik dalam forexs karna itu membutuhkan pemikiran saya rasa tidak akan menjadi haram kecuali kita menerima swap nya. itu sih menurut saya aja. entah haram ato tidaknya hanya allah yang tau kadar keislaman kita untuk menilai sesuatu yang haram. aduh gak tahu ya, masalah halal dan haram kan ada aturannya, tapi biar Tuhan saja yang punya segala hukum yang nentukan. Forex legal brooo kan bukan termasuk togel ato judi forex kan naik turunya mata uang :D (sok tau) forex itu judi ga ada yang tau mo kemana arahnya, semua teknis dan fundamental ga jamin 100 pergerakan harga, begitu juga dengan dagang bakso, dagang baju, lomba baca puisi, daftar jadi caleg, mo naek pesawat terbang, maju-mundur, kanan-kiri. itu semua judi, hidup itu adalah meja perjudian yang sangat besar ) Wew. akhirnya nemu juga nih thread. saya pinjam untuk posting di blog saya ya mas. tapi gak sekarang..next time mungkin. cape ngurusin blog. Artikel ini sependapat dengan saya. forex HALAL bro. kata guru ngaji saya juga begitu. asalkan dana yang dipakai untuk berbisnis forex bukan uang panas (nn) nitip link ya mas. Gampang. Cek aja, setelah beli. Mau beli JPY, NZD, liat ada logo halalnya gak kalo ada berarti halal. kalo menurut aku sih bisa halal kok. soalnya yah seperti yang sudah dibahas diatas. forex itu khan jual beli uang tapi bukan dengan memperhitungkan bunga renten. yang digunakan disini adalah felling serta analisa yang kuat sehingga kita tidak rugi salah menentukan langkah mata uang mana yang kita ambil dan yang mana yang kita lepas. lagipula kalaupun juga dikatakan haram dari sudat pandang yang mana yang menyatakan hal tersebut. menurut aku bila kita beli mata uang satu negara maka kita secara tidak langsung membantu negara tersebut meski kecil tapi efek yang diakibatkan sangatlah besar sehingga bisa mendongkrak nilai tukar mata uang mereka untuk naik. Kalau menurut saya halal, dengan membeli sebuah mata uang sama seperti kalau kita membeli saham. Kalau kita beli USD misalnya berarti kita percaya bahwa perekonomian US bagus dan nilainya akan naik. Begitu juga sebaliknya kita akan jual kalau nilai perekonomian US turun. Jadi sama kaya saham kalau nilainya akan naik kita beli, kalau akan turun ya dilepas. Namanya juga usaha kalau ga untung ya ga jual beli. Sampai saat ini masih banyak pro dan kontra soal halal-haram nya forex. Tapi menurut saya, forex itu halal, karena yang terjadi adalah jual beli mata uang, sama dengan money changer, apakah itu haram Saya pernah baca artikel mengenai ini juga, sama seperti yang dijelaskan diatas. Perdagangan sah jika ada barang yang diserah-terimakan dan disertai akad. Barangnya jelas dan nyata yaitu uang, sedangkan akadnya juga jelas, saat mendaftar account ada perjanjian (TOS) dan saat open order adalah waktu akadnya. kalo saya, masi setengah2 antara halalharam ttg forex. tapi yang mau saya komentari, kalo dibilang barangnya jelas, jelas2 kita gak terima barangnya. kita beli, terus jual lagi. jadi jual beli selisih disini, bukan jual beli mata uang (margin). dan mirip dengan taruhan, misal kita bertaruh pada pertandingan bola misalnya, pilih tim A(USD) berharap menang. ternyata B(YEN) menang. yawda rugi. sama kalo kita pasang pair USDYEN, kita berharap dolar menguat terhadap yen, e ternyata melemah. yawda kita rugi kalo close pada saat itu. Bedanya kalo pertandingan bola udah jelas kapan harus quotclosedquot, kalo forex nggak. jadi bisa aja nanti dollar menguat. kalo forex dibilang ada yg untung ada yg rugi, sebenarnya sama juga dengan mata uang ril. gak harus ditradingkan juga dah terasa koq. misalnya rupiah melemah terhadap dollar, ya yg megang rupiah (umumnya org Indonesia) akan rugi dan yg megang dollar akan untung (untungrugi pada saat itu). jadi ya unsur untung rugi, yang satu untung, yang satu rugi pasti ada, gak hanyaa di forex, tapi dalam dunia yg lbh luas. dan bedanya kalo jual beli barang, ada penambahan nilai jual (misalnya dikemas, dibentuk), dan margin keuntungan yg diharapkan. So, keuntungannya dari hasil itu, bukan dengan fluktuatifnya harga. tapi ada juga yg cuma kulakan barang, dipajang, terus ambil untung. misalny pedagang laptop. dia beli laptop dari pabrik, terus gak diapa2in dijual lagi. itu namanya jual jasa juga. nah kalo forex ini bisa gak dibilang jual jasa gak.. waktu kita open, udah pasti ada selisih antara jual n beli, itu fee jasa mereka. pas closed ya itu yg berlaku pada saat itu. sama kayak penjual laptop tadi. pas mau jual kurs rupiah menguat drastis. sedangkan dia beli sesuai dgn kurs dollar juga. jadi ya bisa dibilang, pada saat rupiah menguat, dia pun harus menurunkan harga jualnya. kalo harga beli lebih mahal daripada harga jual, ya dia rugi. Jadi sebenarnya mata uang ini berpengaruh pada semua sektor. dan forex ini kebetulan berhubungan forex itu juga. efeknya sama dengan penjual2 yang menggunakan kurs sebagai patokan. Soo. kalo forex ini yg pasti ada brokernya. tujuannya apa untuk memfasilitasi jual beli margin mata uang. nah produk margin mata uang ini pulalah, halal atau haram. ada gak yg jual beli misalnya margin harga kambing harga tanah harga baju (cuma marginnya, barang realnya gak ada). ya kalo pun iya ya mirip2 forex itu tadi, margin emas. bedanya ma saham, kalo saham, dengan membeli saham, berarti membeli kepemilikan perusahaan itu juga. ( mungkin kalo proporsi sahamnya gede baru terasa ya pengaruh kepemilikan saham kita terhadap itu perusahaan). kalo forex, bisa gak kita dibilang ada kepemilikan terhadap dollar atau yen itu tadi bisa saja dibilang gt, akan tapi toh harus dikonversikan ke mata uang basic kita deposit, misal USD. jadi hmmm. mungkin tulisan ini juga blm menjawab si (sama, pemahaman saya juga blm yakin haramhalal), tapi yang menjadi harapan saya mungkin ini bisa jadi bahan pertimbangan n ada feedback dari dimuatnya tulisan saya ini. trims. Menurut saya HARAM, trading itu JUDI, disana tidak ada perdagangan melainkan JUDI semata, karena yg profit untungnya dari yg loss profit, sedangkan bila trader semuanya profittidak ada yg loss (kalah) maka perusahaan trader tsb rugi, bayangkan bila semua trader profit dan profitnya itu melebihi kekayaan perusahaan trader tsb pasti bangkrut. emang uang itu bisa dengan dibuat dengan mudah tanpa tahu asal muasalnya. ini jelaslah gambling, dlm trading tugas anda adalah menjadi peramal, peramal sekelas mama laurent pun bisa kalah bila ikutan trading, dijamin. pesan saya anda coba ikutan trading, maka anda akan menemukan jawabannya. karna sayapun pernah ikutan trading. BERKAT dari TUHAN Kalau melakukan pekerjaan dengan nafsu, sampai lupa segalanya. Ini ga halal. Why Kenapa Karena semua pekerjaan yg resmi ada UUD nya, tentu berkatnya diatur oleh Tuhan. Berkat, rejeki kita udah diatur dari sononya. Kita mua jungkir balik seperti apa, berkat udah diatur, udah ditakar oleh Tuhan. So kenapa kita mesti kerja keras sampai lupa segalanya Nah ini yg saya sebut tidak halal lagi. Kerja ya kerja, tapi jangan nafsu, entah itu kerja jadi karyawan kantor, buka toko, jadi dokter, kalau dilakukan dengan nafsu sampai lupa segalanya, namanya tetap tidal halal. Padahal pekerjaannya dokter, kok bisa ga halal Padahal pekerjaannya karyawan kantor, kok ga halal Paham ya Itu menurut saya lho. TRADING dan DOKTER, HALAL mana Bagaimana dengan trading forex, halal tidak Sama aja. Kalau kita trading dengan nafsu, pagi siang sore malam, lupa segalanya. Ya tentu ga halal lagi. Disini memang ditekankan ada unsur uang yg dimainkan, sebetulnya sama aja. mau buka warung, juga pake uang. Mau jadi dokter juga dapat uang. Betul Jadi buka soal unsur uangnya. Kita liat itu semua sebagai pekerjaan. Betul CAPABLE Disisi laen ada unsur capabilitas. Kita capable tidak dengan pekerjaan kita Kita mampu tidak dengan pekerjaan kita. Kalau bekerja sebagai dokter tentu ada ijazah nya. Kalau dokter gadungan tentu ga halal. Karena menipu, karena pasti ga punya ijazah. Ini mudah dibedakan, karean ada unsur pendidikan dan gelar yg disandang. BUKA WARUNG HALAL atau JUDI Terus bagaimana dengan orang buka warung atau orang trading forex. Apakah ada unsur pendidikannya Nah ini yg rancu kita bicarakan. Makanya kembali ke manusianya. Apakah kita sudah melengkapi dengan pengalaman yg memadai Meski cuman buka warung, capable tidak kita dengan barang dagangan di warung kita Kalau kita asal nafsu buka warung, padahal tidak ada pengalaman sama sekali. Dan tidak survei, kira2 laku tidak barang dagangan di warungnya Siapa pesaing warung laennya Dllnya. Ini saya sebut udah judi. Meski orang bilang buka warung itu halal. Betul FOREX, ACCOUNT, CAPABLE dan JUDI Nah demikian juga dengan trading forex, kalau kita tidak melengkapi dengan segala kemampuan yg diperlukan. Saya katakan judi. Kenapa Lha apa pantas, orang baru belajar 2 minggu, kemudian memegang account 20.000 usd untuk ditardingkan. Oke lah tidak usah melihat jumlah uangnya, itu hak masing2 orang. Oke lah saya yakin ada yg kehilangan uang 20.000 usd dalam 2 hari juga masih santai dan malah ketawa-tawa. No problem katanya, cuman 20.000 usd kok, bukan 2.000.0000 usd. Oke sekal lagi saya terima alasan ini. Karena ini juga uang kamu, bukan uang saya. Betul Tapi konteks yg kita bicarakan buka soal uangnya, jumlahnya berapa. Tapi soal capable kita, kemampuan kita. Kalau kita melakukan sesuatu tidak dengan capable, tidak melengkapi dulu dengan. pengetahuan, belajar yg memadai, survei, nafsu. Ini saya katakan judi. Jadi kalau orang di forex baru belajar 3 bulan, kemudian buka account, mau meraih keuntungan dan yakin bisa untung. Ini saya katakan mereka berjudi. Ini pendapat saya ya. Maaf saja kalau orang laen tidak setuju. Sah sah aja kan. Hehehehe. ini murni bisnis spekulasi, dan sama seperti ijon, membeli padi di saat hijau dan berharap padi akan menghasilkan banyak disaat panen, lhaa. kalo enggak salah satu dirugikan. berarti ini haram.. lhoo kok forex haram lha iya lha wong disamakan dengan spekulasi, trus mirip judi enggak lha itu saudara kembarnya, sama sama pengen dengan modal kecil berspekulasi agar mendapatkan untung besar, lha kok ada yang bilang enggak haram 1. enggak tau hukum syar39i nya 2. enggak mau tau hukumnya yang penting duit 3. bukan orang islam jadi enggak tau hukum yang berlaku buat ummat muslim.. masih pusing juga silahken tanya saja di syariahonline mungkin bisa lega. Kalau menerut sy sesuatu halal atau haram tergantung niat dan memanfaatkannya, contoh. Menabung di bank bisa Haram kalau meniatkan untuk Bunga, tapi kalau untuk keamanan ataupun tabungan di kemudian hari apa Haram. Di Forex juga ada kemngkinan Haramnya kalau emang niatnya untuk tebak-tebakan, namun bisa jadi halal jika untuk jadi simpanan, melihat matauang kita terus anjlok maka kita beli yang lebih stabil dengan emas, atau yang lainnya. Untuk Kasus Lain juga demikian kok, pisau bisa jadi halal jika untuk masak atau keperluan positif lainnya namun jika untuk membunuh manusia ya jadi haram donk pake pisau. nah yang udah jelas haram tuh seperti lokalisasi wts, tempat jugal minuman keras, dsb kenapa malah tidak dilarang Dengan adanya Forex Trading ini juga dapat meminimalisasi Praktek Monopoli lho. coba misalkan begini ada orang yang kaya memborong ssuatu mata uang maka nilainya menjadi naik, namun sebaliknya jika ada yang menjual dalam jumlah banyak, bisa ambruk tuh mata uang, nah dengan forex banyak orang bisa terlibat, ada yang berfikir beli dan jual ketika harga jatuh ada aja yang berfikir beli, oleh sebab itu akan mejaga stabilitas ekonomi. kalau tidak nasib suatu bangsa bisa ditentukan oleh segelintinr orang lho. (Yang banyak uang). Namun dewngan forex nasibnyaa bisa jadi ditangan orang banyak asalkan jangan serempak seluruh dunia pilih jual maka ya hancurlah mata uang tersebut. Kalau Judi Kita tidak bisa melakukan kontrol, sys rasa porex kita masih bisa kontrol, kita juga bisa lakukan lock agar tidak rugi dan untung kalau ingin bertahan. Haram, banyak kejelekanna daripada keuntungannya Secara fatwa MUI sih haram. Tapi ada juga yang bilang halal dengan dasar-dasar yang relevan juga. Kayak musik aja, ada yang bilang haram, ada yang bilang halal. atau contoh lainnya rokok, fatwanya jelas haram tetapi ada yang tetap menghalalkan dengan dasar-dasar tertentu pula. Kalo logikanya main forex dengan cara spekulasi alias tebak-tebakan alias untung-untungan, itu sama saja dengan berjudi, dan jelas judi itu haram. Tapi maaf, saya main forex tidak dengan cara tebak-tabakan atau untung-untungan. he he he he. Saya trader bukan gambler. hi hi hi. Salam Kawan, Sebelumnya maafkan saya kalo saya ikut nimbrung dalam blog ini, walaupun saya sendiri adalah bukan umat muslim, tp sejauh ini saya sedikit tau mengenai apa yang dikategorikan haram atau halal, pendapat saya secara pribadi, sejauh ini tidak ada alasan kuat untuk mengkategorikan FOREX business ke hukum HARAM, asumsi haram yang selama ini terhadap forex adalah menjurus ke perjudian, karena didukung faktor orang awam yang memandang dapat duit itu gampang di forex, saya sgt yakin 99,99 para trader yang profesional, tidak akan berani mengatakan GAMPANG cari duit di FOREX, justru yang bukan TRADER yang merasa itu adalah gampang, hanya enter BUY dan SELL tohh Come on bro. apapun usaha yang dianggap HALAL, akan melalui proses BUY dan SELL jg, maaf kalo saya berbicara agak sedikit menyinggung, mungkin yang harus dibedakan dalam bisnis forex ini dengan bisnis umumnya adalah Smart Business or Workhard Business, bukan halal dan haram, sama seperti orang yang quotWork Smartquot and quotWork Hardquot, bayangkan seorang quotARSITEKquotyang tdk bisa angkat batu, kerjanya hanya atur sana sini, bahkan campur semen aja ngk bisa, dibandingkan dengan kuli yang tiap hari kerja dan serba bisa, Setelah bangunan megah selesai, pernahkah ada yang menanyakan quotKuli mana yang buat iniquot, tentu saja tidak, selalu saja ditanya quotArsitek mana yang membangun iniquot, dalam hal ini yang saya mau jelaskan adalah apakah semua orang bisa menjadi arsitek apakah gampang menjadi arsitek pandangan spt ini laah yang terjadi dengan FOREX, Sesungguhnya Forex bukanlah di BUYampSELL, tp di analisa dan teknik prediksi, dan yang harus ditekankan antara prediksi dengan ramalan adalah berbeda j auh, Prediksi adalah mengumpulkan semua data2 yang pernah ada, membuat satu analisis yang beralasan, dan membuat satu keputusan yang ada faktor pendukungnya, Betul itu TRADERS sekalian. kalo RAMALAN adalah mengusahakan mengetahui apa yang akan terjadi didepan, tanpa harus berhubungan dgn data2 sebelumnya dan memutuskan sesuatu tanpa hrs ada faktor pendukung, contoh adalah BMG (Badan Metreologi Geofisika),makanya kalimat yang benar adalah RAmalan Cuaca, bukan Prediksi Cuaca. Akhir dari penjelasan saya adalah Kita Pemuda Indonesia, saya harap bisa lebih terbuka mempelajari dan mengetahui sesuatu tanpa harus mengambil unsur agama untuk menghalanginya, Agama adalah suci, bukan dari hasil pemikiran manusia, ibarat seseorang berlayar di lautan dengan perahu, maka saat itu perahu adalah sahabat terbaik kita, sesampainya didaratan, untuk beraktifitas apakah kita harus mengangkat perahu kita kemana2 karena Perahu tadi adalah sahabat baik kita ini hanya ilustrasi, maaf kwn2 sekalian, bukan bermaksud menggurui, ini hanya pendapat saya, Salam sEjahtera Seperti bermain judi, pada Forex amp Index tidak membawa manfaat kontribusi sumbangsih bagi pihak lain selain berharap keuntungan pribadi saja dan membuat energy alam menguap. Seperti bermain judi, pada Forex amp Index tidak mungkin kedua pihak sama-sama untung, pasti yang satu untung, yang lainnya rugi. Seperti bermain judi, pada Forex amp Index ilmu dan keahlian seseorang tidak diberdayakan untuk kemajuan dunia, malahan memerosotkan potensi alam. HARAM Forex atau jual beli mata uang itu jelas halal, tapi kalo quotMain Forexquot baru masih remang-remang. Kenapa remang-remang. Coba aja main forex di demo account, kita mempertaruhkan uang kita untuk prediksi kita. kalau prediksinya benar, kita untung, kalo prediksi salah kita rugi. Lha siapa yang paling untung. yang jelas untung adalah broker dan afiliasinya. yang maen mo rugi mo kalah, broker dan afiliasi udah dapet komisi duluan melalui spread yang ditetapkan. Kalo ingin untung di forex, mendingan jadi afiliasi aja, atau jualan sinyal, atau jualan ebook. Lagian kalo benar ada yang jago quotMain Forexquot ngapain juga masih jualan sinyal, robot, atau ebook. ya udah gratisin aja. hehehe. Wong seorang trader sejati per harinya bisa jutaan bahkan puluhan juta di saldonya (barangkali hehehe) forex adalah JUDI. Brokerbandar judi, traderpemain judi. Trading forex berjudi lewat nilai tukar mata uang. Bila kita mengira nilai tukar akan naik, maka kita melakukan BUY, dan bila ternyata nilai tukar benar-benar naik, maka kita untung, broker rugi. Demikian sebaliknya. Bila kita memprediksi nilai tukar akan turun, maka kita melakukan SELL, bila ternyata nilai tukar benar-benar turun, kita untung, broker rugi, juga sebaliknya, demikian seterusnya. Apapun alasan orang, hadist atau ayat apapun yang dikutip yang jelas logika bermain forex memang menggunakan logika judi. walau udah tahu begitu, herannya masih banyak orang yang suka bermain forex, termasuk saya gitu loch. hmmm indahnya islam yang telah mengatur segala urusan kehidupan ini mulai dari bangun tidur hingga tidur lagi. bagaimanapun hal ini adalah memerlukan rincian yang detail. apa itu forex. bagaimana sistem kerjanya. dll. setelah kita mengetahui apa itu forex dan benar2 mengetahuinya secara detail maka barulah kita kita dapat menentukan hukumnya sesuai alquran dan As sunnah dan bukannya menghukumi sesuatu hanya dengan pengetahuan yang setengah2 saja. tidaklah ADA satu permasalahanpun dalam kehidupan ini melainkan telah ada jawabannya dalam agama ini. Kaidah islam mengatakan: - semua ibadah hukumnya HARAM untuk di lakukan kecuali apabila ada dalil YANG MEMERINTAHKANNYA. - semua muamalah (perdagangan dan lainnya)hukumnya BOLEH untuk dilakukan kecuali apabila ada dalil YANG MELARANGNYA. maaf pada saat ini saya belum dapat membantu mengungkapkan hukumnya secara mendetail dengan berbagai dalil yang ada. saya setuju dengan pendapat : quotKalau Judi Kita tidak bisa melakukan kontrol, saya rasa pada forex kita masih bisa kontrol, kita juga bisa lakukan lock agar tidak rugi dan untung kalau ingin bertahan. quot dan juga saya setuju : quotKalo logikanya main forex dengan cara spekulasi alias tebak-tebakan alias untung-untungan, itu sama saja dengan berjudi, dan jelas judi itu haram. Tapi maaf, saya main forex tidak dengan cara tebak-tabakan atau untung-untungan. he he he he. Saya trader bukan gambler. hi hi hi. quot dan maaf. saya sangat-sangat tidak setuju sekali dengan sebuah kalimat. quotkita Pemuda Indonesia, saya harap bisa lebih terbuka mempelajari dan mengetahui sesuatu TANPA HARUS MENGAMBIL UNSUR AGAMA untuk menghalanginyaquot XX thanks. wallahu a39lam yang namanya haram dalam perdagangan dan judi tentu ada sebabnya alias ilat yang menyebabkan perkara itu diharapkan, bukan masalah untung dan rugi aja. kalo unsur penyebab penyebab keharaman tersebut ada dan terdapat dalam forex maka forex itu menjadi haram. posting ini, dag banyak pendapatnya namun hanya dari kalangan pemain praktisi forex, belom ada dari kalangan ahli hukum islam yang komen di sini. masalahnya para pakar sendiri gak paham betul tentang mekanisme forex. yang haram itu jelas, dan yang halal itu juga jelas. diantara keduanya ada beberapa masalah yang abu abu yang hanya sedikit sekali orang yang tahu hukumnya. jangan asal putus haram dan halal seenak sendiri emangnya islam itu agamanya yang buat engkong lhooo.. hukum islam udah di putuskan oleh Allah dalam Quran dan Hadist tinggal kita mau gak mempelajarinya atau bertanya pada yang lebhi tahu. tentang keduanya. seorang alim alquran dan hadits yang baik bukan saja orang yang japal atau udah dapat gelar tinggi dalam bidang hukum islam saja tapi harus orang yang benar benar wirai (menjaga agamanya) agar ia bisa memutuskan suatu hukum secara benar dan jernih atas dasar alquran dan hadits. bukan atas dasar nafsunya dengan memanfaatkan alquran dan hadits. jual beli sistem ijon emang haram karena barang yang dijual beli belum jelas apakah nanti ada hasilnya atau gak lalu apakah forex bisa dipastikan ada judi haram karena itu bukan jual beli tapi tebak tebakan..sedangkan forex itu jual beli bukan hanya tebak tebakan yang gak ada barangnya.. menurut saya tidaks emua unsur spekulatif menjadi penyebab keharaman karena yang namanya jual beli, dagang dan bisnis lainnya juga ada unsur spekulatif. menurut saya Perdagangan Berjangka Komoditi beda dengan forex. Perdagangan Berjangka Komoditi udah jelas barang yang dijual belikan sedang forex jual beli uang dengan dasar spekulatif pasar. yang tidak bisa kita tentukan harganya.. kalo saya jual cendol pingin saya kasih tarif berapapun terserah saya. 10 ribu satu gelas atau 5ribu juga bebas masalah laku itu spekulatif saya dalam menentukan harga. lalu bagaimana dengan forex gak bisa seperti itu toh. Forex hukum jual beli beli ketika murah dan ketika mahal. Kisaran harga ngak jauh2 amat dr yg ada di grafik. Hal ini bs terjadi 1-tak tentu bnyaknya hari untuk kita jual lg dngan kisaran harga yg kita mau. Masalah nya bnyak trader yg melakukanya dlm hitungan jam beli dan berharap naik untung. waduhhh. jadi ragu juga neh jadinya. mungkin bisa di katakan haram. karna nggak jelas barang yg kita beli. cuma dapet untung dari selisih nilai tukar. tapi selisih itu bagi saya masih bisa di bilang halal, karna perdagangan memiliki keuntungan dari setiap selisih harga jual. sedangkan judi tidak seperti itu, keuntungan dalam judi karna ada lawan yang kalah, bukan dari selisih harga jual. ingin lebih paham halal apa haram. silahkan buka link saya. klik tulisan hamim forex itu halal. bahkan udah disah kan MUI Ditetapkan di. Jakarta Tanggal. 14 Muharram 1423 H 28 Maret 2002 M DEWAN SYARI39AH NASIONAL MAJELIS ULAMA INDONESIA halal kalau cara mendapatkannya dengan berbagai analisis, update info dll yg memerlukan pemikiran. haram kalu caranya asal nebak arah aja Klo lost haram klo profit halal gitu aja repot kalo menurut saya sendiri sih. dalam ekonomi syariah tidak ada yang namanya perdagangan mata uang. karena ekonomi syariah hanya menggunakan satu mata uang yaitu dinar. maafkan saya jika salah. Selamat sore bro. Wah seru sekali perbincangan di sini, yang jelas marilah kita tingkatkan skil dan pengetahuan kita yang luas tentang forex sebagai ladang rejeki, Insya Allah. Kunjungi blog saya juga hehe. BERDASARKAN FATWA MUI FOREX itu HALAL. TETAPI TRADING FOREX ONLINE itu HARAM karena trading forex online itu bukan transaksi spot. Sedangkan di FATWA MUI, trading forex itu halal jika trading spot. Model trading forex online itu bukan model transaksi spot jadinya haram. Trading online termasuk trading emas, komoditi, saham yang internasional itu masih haram karena jenis transaksinya itu non-spot Bedakan dengan Saham di Indonesia, jika niatnya adalah penyertaan modal bukan sekedar untung dari selisih harga, itu halal. Karena penyertaan modal itu statusnya investasi alias menerapkan prinsip mudhorobah dalam islam. kalo aku masih ragu. karena uang itu sebenarnya adalah hanyalah alat tukar, BUKAN komoditi dagang. Jadi uang hanyalah untuk memudahkan pertukaran dagang. kalau untuk dagang dalam arti menukar uang dengan uang untuk mencari untung, itu sama dengan riba. Kecuali kalau dangang emas, perak dll yang nilainya jelas bisa dilihat dari barangnya. Atau dagang jasa yang jelas ukurannya Masalah ini yang bikin aku gak pernah nyoba forex,,coz belum jelas hukumnya,,ada 2 kubu yg bikin pening,,ada yg bilang HALAL, Ada yg bilang HARAM..jd aku nyoba bisnis yg laen z,.soalnya aku nunggu ada orang yg mw brtnggung jawab, dan mau menanggung dosa, jikalau forex itu halal ato haram,,biar bisa maen aman..hehehe..just kidding menurut saya judi itu halal dan harus kita ikutin nah yang haram itu kalau kalah itu HARAM banget kalau menang itu 100 HALAL jadi mari kita sukseskan berjudi. YG jelas hukumnya HARAMada spekulasi dan bisa jadi uang kalian langsung amblassss. sama dengan berjudi. judi dan judi. Poskan Komentar Tolong gunakan. . nettadressenavn. NO SPAM.

No comments:

Post a Comment